Ingar Ole Skalpe (født 5. desember 1933, død 19. september 2018) var en norsk lege og forsker. Han tok medisinsk embedseksamen i 1958 og tok sin doktorgrad i nevroradiologi ved Rikshospitalet i 1974. Han var ansatt som overlege ved Tromsø Regionssykehus fra 1981 til 1983 og var seksjonsoverlege på nevroradiologisk avdeling på Rikshospitalet fra 1983 til han avgikk med pensjon i 2003.[1]

Ingar O. Skalpe
Født5. des. 1933Rediger på Wikidata
Død19. sep. 2018Rediger på Wikidata (84 år)
BeskjeftigelseLege, forsker, radiolog Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Forskning rediger

På 1970-tallet arbeidet Skalpe med utprøving av en rekke kontrastvæsker som ble utviklet av blant andre Nycomed. Formålet var å finne ut av hvilken type kontrastvæske som ga færrest bivirkninger og de beste bildene for presis diagnostisering av sykdommer i hodet.

Han ble senere tildelt St. Olavs Orden for sin innsats for nevroradioklogi.[2]

Senere karriere rediger

Skalpe var aktiv som foredragsholder i nevroradiologi over hele verden på store deler av 1980- og 1990-tallet. Han var i tillegg medstifter og første formann av Norsk Nevroradiologisk Forening.[3]

Han var på 1990- og 2000-tallet aktiv i debatten rundt rettergangen og henrettelsen av Vidkun Quisling. Bakgrunnen for debatten var bøkene Quisling - en fører for fall (1992) og Quisling - en fører blir til (1993) skrevet av historikeren Hans Fredrik Dahl. I begge bøkene skrev Dahl at Quisling ble utsatt for flere smertefulle medisinske eksperimenter og feilmedisinering fordi man ønsket å avdekke rent biologisk hva som gjorde Quisling til et «geni».[trenger referanse] Påstandene ble sterkt kritisert i medisinske miljøer og Skalpe skrev flere innlegg i blant annet Dagbladet som var kritiske til utsagnene.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ Norges leger: 1996. Oslo: Den norske lægeforening. 1996. s. 70. ISBN 8290921454. 
  2. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no. Besøkt 22. februar 2016. 
  3. ^ Nevrologien i Norge 1970-1995. [Bergen]: Norsk neurologisk forening. 1996. s. 145. ISBN 8299062039. 

Kilder rediger