Indias flyvåpen (भारतीय वायु सेना : Bharatiya Vayu Sena : Indian Air Force) er en del av Indias forsvarsmakt, hvis oppgave er rettet mot å sikre det indiske luftrommet. Indias flyvåpen ble dannet den 8. oktober 1932 under navnet Indian Air Force, men i 1945 ble navnet endret til Royal Indian Air Force. I 1950 ble ordet Royal tatt bort siden India var blitt en selvstendig republikk. Indias flyvåpen er verdens fjerde største.

भारतीय वायु सेना
Basisdata
Tidsperiode8. oktober 1932–
LandIndia
Størrelse139,576 (2017)
Kjennetegn
भारतीय वायु सेना
Emblem
भारतीय वायु सेना
Flytyper
MultirolleMiG-27, Su-30MKI
JagerflyRafale, Mirage 2000, MiG-21, HAL Tejas, SEPECAT Jaguar, MiG-27
PatruljeflySearcher II, IAI Heron
TreningsflyHawk Mk 132, HJT-16 Kiran, Pilatus C-7 Mk II
TransportflyC-130J, C-17 Globemaster III, CH-47F (I) Chinook, Il-76, An-32, HS 748, Dornier 228, Boeing 737, ERJ 135
TankflyIl-78 MKI
Det indiske flyvåpenets flagg med tiranga i det venstre hjørnet og flyvåpenets rundell til høyre.

Historie rediger

Starten og de første piloter rediger

Indias flyvåpen ble etablert den. 8. oktober 1932 og den første skvadron (No.1 squadron) så dagens lys den 1. april 1933. Indias flyvåpen bestod fra begynnesen av fem indiske piloter, en offiser fra det kongelige flyvåpenet og fire dobbeltdekkere av typen Westland Wapiti.

De fem første offiserene som utgjorde Indias flyvåpen var Harish Chandra Sircar, Subroto Mukerjee, Bhupendra Singh, Aizad Baksh Awan og Amarjeet Singh. En sjette offiser, S N Tandon, fikk ikke ansettelse da han var for lav av vekst. Alle fem ble piloter og offiserer i 1932 på RAF Cranwell. Subroto Mukerjee ble senere det Indiske flyvåpens første Chief of the Air Staff (generalinspektør). Andre kjente offiserer som fikk sin trening før andre verdenskrigs utbrudd omfattet Aspy Engineer, K. K. Majumdar, Narendra, Daljit Singh, Henry Runganadhan, R. H. D. Singh, Baba Mehar Singh, S. N. Goyal, Prithpal Singh og Arjan Singh.

Andre verdenskrig (1939–1945) rediger

Indias flyvåpen spilte en avgjørende rolle i å blokkere den japanske hærens frammarsj gjennom Burma, der det indiske flyvåpens første angrep mot den japanske militærbasen i Arakan fant sted. Indias flyvåpen gjennomførte også angrep mot Mae Hong Son, Chiang Mai og Chiang Rai nord i Thailand. Under krigen genomgikk det indiske flyvåpen store utvidelser og fikk nye fly som Vultee Vengeance, Hawker Hurricane og Westland Lysander.

Kong George VI forandret navnet til det Kongelige indiske flyvåpen i 1945 for å vise sin takknemlighet for flyvåpenets insats under krigen. 1950 ble navnet endret tillbake til det Indiske flyvåpen siden India nå var blitt en selvstendig republikk.

Militære grader i Indias flyvåpen rediger

 
Air Chief Marshal Pradeep Vasant Naik var i 2009 sjef for Indias flyvåpen. (Her som Air Marshal)
 
Ulike typer av offisersuniformer som ble brukt av Indias flyvåpen.

Den høyeste graden i det indiske flyvåpen er Marshal of the Indian Air Force, en grad som bare etter eksepsjonell tjenestegjøring utnevnes av Indias president (tilsvarende Field Marshall i den indiske hæren). MIAF Arjan Singh er den eneste offiser som har oppnådd denne grad. Høyeste sjefen for Indias flyvåpen er Chief of the Air Staff. Under disse forhold har gradstrukturen blant medlemmene i flyvåpenet vært basert på britisk modell. Gjennom årene har gradstrukturen fått signifikante forandringer.

Offiserer rediger

De ulike gradene innen det indiske flyvåpen er listet opp etter rang, med den høyeste grad først:

Grad Gradbegnelse
Marshal of the Air Force
Air Chief Marshal
Air Marshal
Air Vice Marshal
Air Commodore
Group Captain
Wing Commander
Squadron Leader
Flight Lieutenant
Flying Officer

Eksterne lenker rediger