Impulsforstyrrelse, eller impuls kontroll forstyrrelse, er en betegnelse på diagnoser som er preget av gjentatt unnlatelse av å motstå en impuls, drivkraft eller trang til å utføre en handling som er givende for personen, i det minste på kort sikt, til tross for konsekvenser som langsiktig skade enten på individet eller andre, markert bekymring for atferdsmønsteret, eller betydelig svekkelse i personlige, familiemessige, sosiale, pedagogiske, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.[1]

Handlingene kan ikke kontrolleres, og de skader generelt både pasientens og andres interesser. Pasienter opplever at atferden er forbundet med handlingsimpulser. Impulsforstyrrelser har ukjent årsak. Det er påvist markerte forandringer i hjernens funksjon ved enkelte former for impulsforstyrelser. Eksempelvis er slike forandringer på vist ved gjentatt pyromani med personskade. [2]

Diagnoser

rediger

ICD 10

rediger

Følgende diagnoser går under felles betegnelse vane og impuls kontroll forstyrrelse i ICD 10:[3]

ICD 11

rediger

Følgende diagnoser går under felles betegnelse impuls kontroll forstyrrelse i ICD 11:[4]

  • Kompulsiv seksuell atferdsforstyrrelse
  • Intermitterende eksplosiv lidelse
  • Andre spesifiserte impulskontrollforstyrrelser

Følgende diagnoser går under felles betegnelse disruptive forstyrrelser, impulskontroll og atferdsforstyrrelser i DSM V: [5]

Behandling

rediger

Behandlingen kan være basert på bedre tanke- og handlingskontroll ved atferdsterapi. Medikamenter som nyere antidepressiva (SSRI) kan ha god effekt. I noen tilfelle kan også psykodynamisk psykoterapi vise seg å være nyttig.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ «ICD-11 for Mortality and Morbidity Statistics». icd.who.int. Besøkt 9. juni 2024. 
  2. ^ a b Ulrik Malt. «impulsforstyrrelse». (Store medisinske leksikon). (28.02.2013) I Store norske leksikon. Besøkt 26. mars 2013. 
  3. ^ «ICD-10 Version:2019». icd.who.int. Besøkt 9. juni 2024. 
  4. ^ «ICD-11 for Mortality and Morbidity Statistics». icd.who.int. Besøkt 9. juni 2024. 
  5. ^ Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (5th ed.). 2013.