Impulsforstyrrelse er en atferdsforstyrrelse. Impulsforstyrrelser er kjennetegnet ved gjentatte handlinger som mangler fornuftig motivering. Handlingene kan ikke kontrolleres, og de skader generelt både pasientens og andres interesser. Pasienter opplever at atferden er forbundet med handlingsimpulser. Impulsforstyrrelser har ukjent årsak. Det er påvist markerte forandringer i hjernens funksjon ved enkelte former for impulsforstyrelser. Eksempelvis er slike forandringer på vist ved gjentatt pyromani med personskade. [1]

Sykelig spillelidenskap (spillegalskap), tvangsmessig ildspåsettelse (pyromani), ukontrollerbar trang til å stjele (kleptomani) eller uimotståelig trang til å nappe ut hår (trikotillomani) er handlingsmønster som viser impulsforstyrrelse. Pasienten opplever en periode med sterk økning av indre spenning og en følelse av lettelse når handlingen utføres. Forstyrrelser i seksuelle objektvalg vist ved tvangsmessig og ukontrollerbar gjentagelse av bestemte seksuelle handlinger for å oppnå seksuell tilfredsstillelse er en form for impulsforstyrrelse.

Behandling rediger

Behandlingen kan være basert på bedre tanke- og handlingskontroll ved atferdsterapi. Medikamenter som nyere antidepressiva (SSRI) kan ha god effekt. I noen tilfelle kan også psykodynamisk psykoterapi vise seg å være nyttig.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b Ulrik Malt. «impulsforstyrrelse». (Store medisinske leksikon). (28.02.2013) I Store norske leksikon. Besøkt 26. mars 2013.