Opposisjonell atferdsforstyrrelse
Opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD) er listet opp i DSM-5 i barne- og ungdom psykologien.
| Oppositional Defiant Disorder | |||
|---|---|---|---|
| Område(r) | Psykiatri, klinisk psykologi | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | F91.3 | ||
| ICD-9-kode | 313.81 | ||
| MedlinePlus | 001537 | ||
| eMedicine | med/ | ||
| MeSH | D000096865 | ||
Tegn og symptomer rediger
Generelle kjennetegn på diagnosen er store, gjerne uforutsigbare, humørsvingninger som kan gjøre utslag i sinne, frustrasjon, nærtagenhet, krangling og opposisjon. Den fjerde versjonen av DSM-manualen (DSM-IV-TR) (nå DSM-5) har og forklart at barnet må ha minst fire av de åtte symptomene for å oppfylle den diagnostiske terskelen for opposisjonell atferdsforstyrrelse. Disse inkluderer:[1]
- Mister ofte besinnelsen.
- Nærtagen eller lett irritert.
- Ofte sint og fornærmet.
- Diskuterer ofte med autoritetspersoner eller for barn og unge, med de voksne.
- Kan ofte trosse eller aktivt nekte å imøtekomme beskjeder fra autoriteter eller regler.
- Irriterer ofte bevisst andre.
- Kan ofte gi andre skylden for egne personlige feil eller dårlig oppførsel.
- Vært ondskapsfull / hevngjerrig minst to ganger i løpet av de siste 6 månedene.
Oftest er atferden rettet mot autoritetspersoner som en lærer eller forelder. Selv om atferden er typisk tilstede rundt søsken, må individene observeres med andre for å få diagnosen. Barn med ODD kan verbalt være aggressive, men de viser ikke fysisk aggressivitet. Symptomene må og vare i mer enn seks måneder og må vurderes med tanke på barnets alder, kjønn, kultur for å få diagnosen. For barn under 5 år forekommer atferden på de fleste dagene over en periode på 6 måneder.[2][3] For barn over 5 år forekommer atferden minst en gang i uken i løpet av en tid på 6 måneder. Det er fullt mulig å kun ha symptomer i bare en omgivelse (som for e. hjemme), men da vil alvorlighetsgraden være mildt. Dersom symptomene er synlig i to omgivelser, vil atferden bli karakterisert som moderat. Dersom symptomene er observert å være til stede i 3 eller flere omgivelser, vil atferden bli karakterisert som alvorlig.[4]
Opposisjonell atferdsforstyrrelse fører til dårligere fungere på skolen og / eller andre sosiale arenaer. Atferdsforstyrrelser kjennetegnes ofte av en gjentatt og et varig mønster som er sosialt uakseptabel, aggressiv eller gir utfordrende oppførsel. Opposisjonell atferdsforstyrrelse må ha pågått i minst 6 måneder for at en diagnose skal gis.[5]
Diagnostikk rediger
Opposisjonell atferdsforstyrrelse kom først i 1980. Det kan være vanskelig å skille et frustrert barn fra et individ med opposisjonell atferdsforstyrrelse. For å få diagnosen er det krav om at forstyrrelsen har vært vedvarende negativ, opposisjonell og utagerende over en viss tid.[6]
Komorbiditet er også vanlig for individer med denne forstyrrelsen. Det vanligste er ADHD og Tourettes syndrom.
Epidemiologi rediger
Opposisjonell atferdsforstyrrelse har en prevalens på 1% - 11%.[7] Gjennomsnittlig er det omtrent på 3,3%. Kjønn og alder har en viktig rolle på økningen av lidelsen. De fleste som utvikler ODD, vil ha en gradvis utvikling som blir mer tydelig i førskoleårene (oftest før 8 år). Det er lite sannsynlig at lidelsen dukker opp etter ungdomstid. Det er forskjell på gutter og jenter. Lidelsen forekommer mest blant gutter, enn jenter før ungdomstid. Forekomsten med jenter har til en forskjell, en tendens til å øke etter pubertet. Den gang da forskere observerte forekomsten av opposisjonell atferdsforstyrrelse i gjennom flere kulturer, observerte de at den er konstant. Kjønnsforskjellen er imidlertid kun signifikant i vestlige kulturer. Dette kan det være to mulige forklaringer på, som at i ikke-vestlige kulturer kan det være redusert forekomst av lidelsen hos gutter eller på en annen side, økt forekomst hos jenter. Det kan være andre faktorer som påvirker forstyrrelsen, hvilket er den sosioøkonomiske statusen.[8] Barn og unge som bor i familier med lav økonomisk status kan ha høyere mulighet for ODD. Annen faktor er kriteriene som er brukt for å diagnostisere en person. Da forstyrrelsen først ble tatt med i DSM-III, var prevalensen 25% høyere enn da DSM-IV analyserte diagnosekriteriene. DSM-V utførte opptil flere endringer i kriteriene og la sammen enkelte egenskaper for å vise at ODD kan ha både emosjonell og atferdsmessige symptomer.[9]
Behandling rediger
Behandling som har gitt gode resultater er å forstå og fokusere på samspill og hvilke konflikter barnets atferd gir, både personlig og innad i hele familien. Et mål er å redusere belastningene, få til en problemløsning og øke kommunikasjonsevnen, samt å hjelpe foreldrene til å bedre takle den opposisjonelle atferdsforstyrrelsen.
Referanser rediger
- ^ Pardini DA, Frick PJ, Moffitt TE (November 2010). "Building an evidence base for DSM-5 conceptualizations of oppositional defiant disorder and conduct disorder: introduction to the special section". PMID 21090874.
- ^ Kaneshiro, Neil. "Opposisjonell atferdsforstyrrelse". A.D.A.M. Medical Encyclopedia. US: National Center for Biotechnology Information, U.S. National Library of Medicine, National Institutes of Health. Besøkt 26. mai 2020.
- ^ Oppositional defiant disorder. (2004). In W. E. Craighead, & C. B. Nemeroff (Eds.), The concise Corsini encyclopedia of psychology and behavioral science (3. versjon.). Hoboken, NJ: Wiley. Besøkt fra https://proxy.library.mcgill.ca/login?url=https://search.credoreference.com/content/entry/wileypsych/oppositional_defiant_disorder/0?institutionId=899
- ^ Disruptive, Impulse-Control, and Conduct Disorders. Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders: DSM-5. (2013). Arlington, VA: American Psychiatric Association.
- ^ Atferdsforstyrrelser hos barn. Nhi.no. 17.09.2019
- ^ Atferdstrøbbel hos barn avhengig av øyet som ser, psykologtidsskriftet.no, hentet 29. januar 2017
- ^ American Psychiatric Association (2013). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. Arlington, VA: American Psychiatric Publishing. ISBN 978-0890425558.
- ^ Loeber, Rolf; Burke, Jeffrey (December 2000). "Oppositional Defiant and Conduct Disorder: A Review of the Past 10 Years, Part 1". Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. 39 (12): 1468–1484. doi: 1097/00004583-200012000-00007. PMID 11128323 – via Ovid.
- ^ American Psychiatric Association (2013). . [1] (PDF). s. 1–19.