Iljusjin Il-20 (1948)
Iljusjin Il-20 var et angrepsfly utviklet i Sovjetunionen av byrået til Iljusjin. Il-20 utmerket seg ved den ukonvensjonelle plasseringen av førerkabinen over motoren, noe som gav bedre sikt men vanskeliggjorde vedlikehold. Prototypen fløy første gang i begynnelsen av desember 1948, utstyrt med en Mikulin M-47 motor med en ytelse på 3000 hk. Beste topphastighet som ble notert under evaluering var på 515 km/t, noe som ikke var spesielt imponerende sammenlignet med Iljusjins Il-10 som allerede var i produksjon og hadde en topphastighet på 551 km/t. Forskjellige typer bestykning ble evaluert, men den siste besto av én 23 mm kanon i førerkabinens akterende, og fire 23 mm kanoner i vingene. Kanonene i vingene var montert på lavetter som kunne posisjoneres enten i flyets retning eller 23° nedover. Il-20 var også utstyrt med bomberom og festepunkter under vingene, og kunne ta en bombelast på opptil 1190 kg.
Iljusjin Il-20 | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Angrepsfly | ||
Produsent | Iljusjin | ||
Designet av | Sergej Kocergin | ||
Første flyvning | 30. november 1948 | ||
Status | Prototype | ||
Antall produsert | 1 |
Problemer med motoren, lite imponerende ytelser og overgang til jetmotorer førte til at Il-20 ble kansellert i mai 1949.
Betegnelsen «Il-20» har blitt brukt igjen senere, på en sivil versjon av bombeflyet Il-28 og på et overvåkningsfly basert på passasjerflyet Il-18.
Spesifikasjoner rediger
Tekniske data | |
---|---|
Mannskap | 2 |
Lengde | 12,59 m |
Vingespenn | 17,00 m |
Høyde | 4,05 m |
Vingeareal | 44,00 m² |
Vekt (uten last) | 7 500 kg |
Vekt (maksimalt) | 9 800 kg |
Motor | 1 × Mikulin AM-47 (1 × 2 240 kW) |
Ytelser | |
Maksimal hastighet | 515 km/t |
Rekkevidde | 1 680 km |
Marsjhøyde | 7 750 m |
Klatrefart | 5 000 m/8 min |
Bevæpning | |
Maskinkanoner | 5 × Sh-3, 23 mm |