Ile eller ilestein en søkkestein brukt til fiskeredskap eller som ankerstein.[1] Det er den eldste form for ankerfeste en kjenner til.[trenger referanse]

Som søkkestein er det brukt både til garn[1] og til linefiske.[2]

Ilet var en stein godt knyttet til et tau som ble sluppet ned til bunnen. Øvre enden av tauet ble festet i båten, slik at en kunne fiske uten for stor risiko for å drive av. Dette var viktig fordi en kunne holde seg på gode fiskeplasser. Disse fant en fram til ved å bruke med til navigasjonen.

Tauet som hang bidro til å gjøre fisken nysgjerrig, slik at den holdt seg på stedet til en hadde fått ut bunnsnøre eller pilk.

Iletauet var ofte et såkalt gresstau eller kokostau og ble brukt også til teiner og ruser. Det var hårete og fanget lett opp brenntråder fra brennmaneter som passerte.

Referanser rediger

  1. ^ a b Ile Bokmålsordboka. Besøkt 27. mai 2016
  2. ^ Sentrale temaer i nordnorsk mellomalderarkeologi. Tromsø: Institutt for samfunnsvitenskap, Arkeologiseksjonen, Universitetet i Tromsø. 1995. s. 109.