Ifigeneia i taurernes land
Ifigeneia i taurernes land (Ἰφιγένεια ἐν Ταύροις) er et skuespill fra ca 414/412 f.Kr., skrevet av den greske dramatikeren Evripides, en av de tre store tragedieforfatterne i den greske antikkens litteratur. Hovedpersonen er Ifigeneia, datter av Agamemnon og Klytaimnestra, kjent fra mytologiske fortellinger om Den trojanske krig og mytene rundt de tragiske hendelsene i den mykenske kongefamilien i tiden etter at Agamemnon vendte hjem som seierherre i Troja.
| Ifigeneia i taurernes land | |||
|---|---|---|---|
 Orestes og Pylades bringes fram for Ifigenia. Joseph Strutt (1749 - 1802) | |||
| orig. Ἰφιγένεια ἐν Ταύροις | |||
| Forfatter(e) | Evripides | ||
| Språk | Gammelgresk | ||
| Tilblivelse | 414 f.Kr. (Julian) | ||
| Sjanger | Tragedie | ||
| Utgitt | 414 f.Kr. | ||
Bakgrunn rediger
Før handlingen i stykket begynner har Ifigeneia som barn såvidt sluppet fra det med livet i behold da faren Agamemnon skulle ofre henne til gudinnen Artemis før han førte grekernes hær mot Troja, en historie som forfatteren senere skildrer i dramaet Ifigeneia i Aulis (ca 408/406 f.Kr.). Artemis redder Ifigeneia fra alteret i siste liten, ved å bytte henne ut med en hjort. Ifigeneia vokser opp som prestinne i Artemistemplet i det fremmede landet Tauris (dagens Krim), mens familien tror at hun er død. Da Agamemnon kom tilbake fra Troja til sin kongeborg i Mykene ble han drept av sin kone Klytaimnestra og hennes elsker Aigisthos. Ifigeneias bror Orestes dreper så moren og Aigisthos som hevn for deres drap på faren. Orestes forfølges av erinyene (hevngudinnene) som vil ta ham til dødsriket (Hades) for moderdrapet.
Personer rediger
- Ifigeneia, datter av kong Agamemnon
- Orestes, hennes bror
- Pylades, Orestes' fetter og venn
- Toas, konge i Tauria
- En gjeter
- Et bud
- Athene, gudinne
- Kor av hellenske kvinner
Handlingen rediger
Ifigeneia åpner med en monolog hvor hun forklarer bakgrunnen. Orestes har fått i oppdrag fra gudene å dra til Tauris for å hente den hellige Artemis-statuen i templet der og bringe det til Athen. Orestes og vennen Pylades kommer som fremmede til Tauris, hvor de blir tatt til fange, og de skal ofres i regi av Ifigeneia. De fremstilles for prestinnen uten at de selv vet at de er søsken. Underveis i samtalen blir de klar over at de er søsken, og Ifigeneia rømmer med dem. Kongen i Tauris, Toas el. Thoas, vil sette etter dem, men han får en åpenbaring fra gudinnen Athene om å la flyktningene dra og bringe med seg gudebildet som de har stjålet til Athen.
Andre versjoner rediger
Johann Wolfgang von Goethe skrev sin versjon av dramaet i 1779 (Iphigenie auf Tauris), og Christoph Willibald Gluck laget en opera over stoffet samme år (Iphigénie en Tauride).
Utgivelser på norsk rediger
- Aiskyles, Sofokles, Evripides (1975). Greske dramaer. Oversatt av Peter Østbye. Gyldendal. s. 233-278. ISBN 82-05-05633-1.
Eksterne lenker rediger
- Iphigenia in Tauris, synopsis på nettstedet Classical Literature
- Engelsk oversettelse av tragedien
- Gresk originaltekst
- Lesky, Albin (1995). Den greske tragedie. Gyldendal. ISBN 82-05-22991-0.