Ian Wachtmeister

svensk greve, politiker og forfatter

Ian Melker Shering Wachtmeister af Johannishus (født 24. desember 1932Nääs säteri i Södermanland i Sverige, død 11. november 2017[3]) var en svensk greve, bedriftsleder, politiker og forfatter. Han var partileder for Ny demokrati og riksdagsmedlem 1991–1994.

Ian Wachtmeister
Født24. des. 1932[1]Rediger på Wikidata
Bärbo församling[1]
Død11. nov. 2017[2][1]Rediger på Wikidata (84 år)
Stockholms Adolf Fredrik[1]
BeskjeftigelsePolitiker, skribent, ingeniør, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Embete
  • Daglig leder
  • medlem av Riksdagen (1991–1994 Swedish Riksdag, Stockholm County Constituency, 1991–1994)
  • medlem i finanskomiteen (1993–1994) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKungliga Tekniska högskolan
Lundsberg boarding school
FarTed Wachtmeister
SøskenNils Wachtmeister
Tom Wachtmeister
PartiNy demokrati
NasjonalitetSverige

Ian Wachtmeister presenterer seg selv under Bokmässan i Göteborg 2014.

Liv og virke rediger

Bakgrunn og oppvekst rediger

Ian Wachtmeister var sønn av greve Shering Wachtmeister og Adrienne De Geer[4] og sønnesønn av Fredrik Wachtmeister. Han var yngre bror til Tom Wachtmeister og halvbror til Nils Wachtmeister. I sin barndom var Wachtmeister venn med Olof Palme, som han dessuten var inngift slektning med.[5] Wachtmeister tok studenteksamen ved Lundsbergs skola i 1951. Han studerte gruvevitenskap ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH) og tok gruveingeniørseksamen i 1957.

Yrkesliv rediger

Wachtmeister ble rekruttert etter eksamen 1957 som første forskningsassistent ved KTH. Han var forskningsingeniør ved Esab i Göteborg 1958–1960, Nyby bruk AB 1960, ekspedisjonsjef der i 1962, direktør for markedsutvikling i 1969–1970 og administrerende direktør for Oxelösunds järnverk 1970-1978. Wachtmeister var deretter administrerende direktør for Gränges Aluminium AB 1978-1983.[4] Gränges Aluminium inngikk i Electrolux-konsernet og Wachtmeister arbeidet direkte overfor styret med medlemmer som Hans Werthén og Marcus Wallenberg. Etter Wallenbergs død i september 1982 ble Wachtmeister avskjediget åtte måneder senere av Werthén. Av seks mindre selskaper med et åttitalls ansatte dannet han konsernet The Empire.[6]

Fra 1983 viet han seg hovedsakelig til sitt eget selskap, The Empire (senere Empire AB), som blant annet produserer diverse husholdningsmaskiner. Han engasjerte seg også i Den Nya Välfärden. I 1988 utgav Wachtmeister den satiriske debattboken Ankdammen, der han drev med Sverige og svensk politikk. Boken ble solgt i store opplag. Han fulgte opp i 1990 med Elefanterna.

Han var deleier i Nääs säteri i Södermanlands län og var medlem i flere komitéer i Jernkontoret 1959-1962, Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademiens korrosjonsnämnd 1959–1960, ekspert ved International Institute of Welding 1959-1960, medlem av Metallografiska förbundet, Svetstekniska föreningen og medlem av Svenska Teknologföreningen.[4]

Politikk rediger

Sammen med plateselskapsdirektør Bert Karlsson grunnla Wachtmeister i 1991 partiet Ny demokrati, der han ble partileder. Partiet fikk 6,7 prosent av stemmene i riksdagsvalget i 1991 og fikk 25 mandater i riksdagen. Etter internt bråk forlot han partilederposten i april 1994 og riksdagen i juni samme år. Etter valget samme år forlot han partiet. Før valget i 1998 grunnla Wachtmeister Det nya partiet (d) som fikk 25 000 stemmer. Wachtmeister anså at det lave valgresultatet skyldtes at media tiet ihjel partiet etter en overenskomst med landets ledende sjefredaktører.[trenger referanse] Wachtmeister drev senere kampanje for vennen Alf Svensson og var drivende bak hans personvalgkamp i EU-valget i 2009. Samme år oppgav han at han aktet å stemme på Folkpartiet, blant annet på grunn av dets NATO-vennlige politikk.[7]

Den 21. september 2010 uttalte Wachtmeister seg i media om at han har vært rådgiver for Jimmie Åkesson, partileder for Sverigedemokraterna.[8] I Expressen sa han senere at han stemte på Kristdemokraterna i riksdagsvalget og i de to foregående valgene.[9]

Privatliv rediger

Wachtmeister giftet seg første gang i 1955 med Ann Dickson (født 1936), datter av direktør Olof Dickson og Ebba Collén. Han var far til en datter og to sønner.[4] Han giftet seg for tredje gang i 2009 med Lil Malmström.[10] Paret skilte seg 2014. Wachtmeister giftet seg på nytt i 2015 med Anna Eckerström (f. 1963).

I 2009 gav han ut sin selvbiografi Rebellerna – en historiebok om Ian Wachtmeister.[11]

I mai 2017 fortalte Wachtmeister selv på sin facebookside at han var rammet av kreft og gjennomgikk cellegiftbehandling.[12]

Han døde den 11. november 2017.

Bøker rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Sveriges dödbok 1815–2022, oppført som Wachtmeister, Ian Melker Shering[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Ian Wachtmeister är död – blev 84 år»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Johan Hellekant (11. november 2017). «Ian Wachtmeister är död – ”Var en fantastisk person”». Svd. Besøkt 11. november 2017. 
  4. ^ a b c d Uddling, Hans; Paabo, Katrin, red. (1992). Vem är det: svensk biografisk handbok. 1993. Stockholm: Norstedt. s. 1131. ISBN 91-1-914072-X. 
  5. ^ Öqvist, Per (18. april 1993). «Nydemokratiske Ian Wachtmeister: "Jag var minst i skolan och fick en hel del stryk"». Expressen. 
  6. ^ Lasermannen: en berättelse om Sverige. Stockholm: Ordfront. 2002. s. 56-57. ISBN 91-7324-873-8. 
  7. ^ Ohlsson, Jonny (12. november 2009). «Ian Wachtmeister på bokturné». Nya Wermlands-Tidningen. Arkivert fra originalen . Besøkt 28. februar 2014. 
  8. ^ Larsson, Mats J; Kihlström, Staffan (21. september 2010). «Wachtmeister: Jag är rådgivare åt SD». Dagens Nyheter. Arkivert fra originalen . 
  9. ^ Baas, David (30. september 2010). «Wachtmeisters råd till Åkesson: Lyssna på mig». Expressen. Besøkt 26. oktober 2010. 
  10. ^ Bönnelyche, Åsa (8. oktober 2009). «Sveriges färskaste grevinna heter Lil». Svensk Damtidning. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. juli 2014. 
  11. ^ Ekis Ekman, Kajsa (14. november 2009). «Ian Wachtmeister: ”Rebellerna – en historiebok om Ian Wachtmeister”». Dagens Nyheter. Besøkt 6. september 2014. 
  12. ^ «Ian Wachtmeister berättar: Jag är svårt sjuk i cancer». Expressen (svensk). Besøkt 8. september 2017. 

Eksterne lenker rediger