I himmelen, i himmelen
«I himmelen, i himmelen» er en svensk allehelegenssalme, trolig skrevet i 1620 av rektoren og kyrkoherden Laurentius Laurinius. Salmen er med i den svenske kirkens salmebøker helt fra 1600-tallet, liksom i mange frikirkelige sangbøker, og den kan høres i Rune Lindströms film Himlaspelet fra 1942 og i Ingmar Bergmans film Sommarnattens leende.
Laurinius' hustru, Margareta Larsdotter, døde 22. juli 1620, samme år som salmen tros å ha blitt skrevet og kyrkoherde Isak Erici holdt en likpreken før avferden med kisten fra hjemmet 30. juli. Prekenen, En Christeligh Likpredikan, ble trykket i 1622 sammen med I himmelen, i himmelen samt to andre salmevers av Laurinius. Teksten ble omarbeidet og utvidet fra originalens fem vers i forbindelse med en oversettelse av skriften, Compendium Hafenrefferi, i 1650.
I 1650-årene ble verset utvidet av en ukjent person til 18 strofer og blir oppgitt å være publisert i en kirkehandbok fra 1651, og i denne forlengede stand ble teksten ytterligere bearbeidet og minsket til 17 vers da den kom med i Karolinska psalmboken og ble brukt fra 1695 til begynnelsen av 1800-tallet.
Før 1814-års og 1816-års salmebokforslag ble salmen omarbeidet ganske kraftig av Johan Åström, og det er i hans form som salmen har blitt tatt med i de seneste salmebøkene for Svenska kyrkan, liksom i forskjellige frikirkelige sangsamlinger.
Åstrøms versjon ble oversatt til engelsk av William Maccall (1812–1888) og fikk tittelen «In Heav'n above». Ingen av de versjonene som er publisert i salmebøkene er originalversjonen, men den eldre følger originalens begeistrede, litt barnslige ordelag vesentlig mye bedre enn senere bearbeidelser.
Et eksempel på en frikirkelig variant er Olof Kolmodin (nr. 128) fra Andelig Duworöst med ti vers.
Magnus Brostrup Landstad oversatte salmen til norsk. Den var med i utkastet til hans norske salmebok fra 1861.
Det finnes flere melodier til salmen. Én er en temmelig typisk koral fra 1697-års koralbok, som går i e-moll og i fire fjerdedelstakt. Det finnes også en såkalt dalamelodi av norsk-svensk opprinnelse som ble opptegnet i Skattungbyn og ble trykket i Anders Jobs Dala Harpan. En tid ble én av salmens melodier (uklart hvilken) benyttet også for «Från Frälsaren på korsets karm». Ytterligere en melodi, av en ukjent komponist, ble brukt i Svenska Missionsförbundets Sångbok fra 1894.
I Norge ble den knyttet til en folkemelodi fra Heddal i Telemark.
Norske innspillinger (i utvalg) rediger
- Rasmus Rasmussen med orgel. Innspilt i Kristiania 7. september 1912. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 282699 og Gramophone X 1457.
- Ragna Høst Schjerven med Rolf Holger, orgel. Utgitt på 78-platen Columbia GN 1576
- Helge Birkeland med strykekvartett. Utgitt på 78-platen His Master's Voice AL 6034 i 1956.[1]
- Kammerkoret, solist: Trond Moshus Dir.: Rolf Karlsen. Utgitt på platen His Master's Voice 7PN 6 i 1956.[2]
- Misjonsskolens kor, dir.: Ole Ledang. Arr.: Edv. Berild. Innspilt 2. juli 1959. Utgitt på EP-platen RCA REP 330.
- Grimstad-koret, dir.: Johan Grimstad. Arr.: Ch. Elling. Utgitt på EP-platen Philips 421 669 i 1961.[3]
- Harald Eriksen, orgel: L. Gudmundsen. Innspilt i Levanger kirke i juli 1965. Utgitt på EP-platen Harmoni HEP 245.
- Stavanger Domkor, dir: Domorganist Lars Mæland. Innspilt i januar 1969. Utgitt på EP-platen Stavanger Domkor 40 år. Jubileumsplate (Harmoni HEP 287).
- Bodø Domkor, dir: Bjørn Andor Drage. Innspilt 1991. Utgitt på LP-platen Op, op I skal utsjunge.