Hyperleksi er et syndrom som kjennetegnes av barns uvanlig tidlige leseferdigheter. Det ble først identifisert av Norman E. Silberberg og Margaret C. Silberberg i 1967, som definerte det som evnen til å lese ord uten tidligere opplæring, vanligvis før femårsalderen. De bemerket at barn med hyperleksi har en betydelig bedre ordavkodingsevne enn deres leseforståelsesnivå.[1] I tillegg viser barn med hyperleksi en intens fascinasjon for skriftlig materiale i svært ung alder.[2]

William Bouguereau, The Difficult Lesson (1884).

Hyperleksiske barn har en ordleseevne som er langt over det som forventes for deres alder.[3] Syndromet ble først navngitt og vitenskapelig beskrevet i 1967 av Silverberg og Silverberg, og kan betraktes som en superferdighet der ordgjenkjenningsevnen er betydelig over forventet nivå.[4] Imidlertid har noen hyperlektikere problemer med å forstå tale.[4] Noen eksperter mener at de fleste, eller kanskje alle, barn med hyperleksi ligger på autismespekteret.[4][2] Darold Treffert, en ekspert på området, foreslår imidlertid at hyperleksi har undertyper, hvorav bare noen overlapper med autisme.[5][6] Det er anslått at mellom fem og tyve prosent av autistiske barn er hyperlektiske.[7][8]

Hyperleksiske barn er ofte fascinert av bokstaver og tall. De er eksepsjonelt dyktige til å dekode språk og blir derfor ofte svært tidlige lesere. Noen engelsktalende hyperleksiske barn lærer å stave lange ord (som elephant) før de fyller to år og lærer å lese hele setninger før de fyller tre år.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Richman, Lynn C.; Wood, Kevin M. (juli 2002). «Learning disability subtypes: classification of high functioning hyperlexia». Brain and Language. 1 (engelsk). 82: 10–21. doi:10.1016/S0093-934X(02)00007-X. Besøkt 29. juli 2024. 
  2. ^ a b Ostrolenk, Alexia; Forgeot d’Arc, Baudouin; Jelenic, Patricia; Samson, Fabienne; Mottron, Laurent (august 2017). «Hyperlexia: Systematic review, neurocognitive modelling, and outcome». Neuroscience & Biobehavioral Reviews (engelsk). 79: 134–149. doi:10.1016/j.neubiorev.2017.04.029. Besøkt 29. juli 2024. 
  3. ^ Newman, Tina M.; Macomber, Donna; Naples, Adam J.; Babitz, Tammy; Volkmar, Fred; Grigorenko, Elena L. (5. april 2007). «Hyperlexia in Children with Autism Spectrum Disorders». Journal of Autism and Developmental Disorders. 4 (engelsk). 37: 760–774. ISSN 0162-3257. doi:10.1007/s10803-006-0206-y. Besøkt 29. juli 2024. 
  4. ^ a b c Grigorenko, Elena L.; Klin, Ami; Volkmar, Fred (november 2003). «Annotation: Hyperlexia: disability or superability?». Journal of Child Psychology and Psychiatry. 8 (engelsk). 44: 1079–1091. ISSN 0021-9630. doi:10.1111/1469-7610.00193. Besøkt 29. juli 2024. 
  5. ^ Treffert, Darold A. (2011). «Hyperlexia: Reading Precociousness or Savant Skill? Distinguishing autistic-like behaviors from Autistic Disorder». Wisconsin Medical Society (engelsk). Arkivert fra originalen 23. august 2015. Besøkt 12. februar 2016. 
  6. ^ Treffert, Darold A. (desember 2011). «Hyperlexia III: separating 'autistic-like' behaviors from autistic disorder; assessing children who read early or speak late». WMJ: official publication of the State Medical Society of Wisconsin. 6. 110: 281–286; quiz 287. ISSN 1098-1861. PMID 22324205. Besøkt 29. juli 2024. 
  7. ^ Burd, Larry; Kerbeshian, Jacob (juni 1985). «Hyperlexia and a Variant of Hypergraphia». Perceptual and Motor Skills. 3 (engelsk). 60: 940–942. ISSN 0031-5125. doi:10.2466/pms.1985.60.3.940. Besøkt 29. juli 2024. 
  8. ^ Grigorenko, Elena L.; Klin, Ami; Pauls, David L.; Senft, Riley; Hooper, Catalina; Volkmar, Fred (2002). «[No title found]». Journal of Autism and Developmental Disorders. 1. 32: 3–12. doi:10.1023/A:1017995805511. Besøkt 29. juli 2024. 
Autoritetsdata