Hyperhidrose er en tilstand karakterisert ved unormalt førhøyet svette, som overgår kroppens behov for temperaturregulering.

Klassifisering rediger

Hyperhidrose kan enten være jevnt fordelt på kroppen, eller lokalisert mot spesifikke kroppsdeler; hender, føtter, armhule og rygg er blant de mest aktive regionene grunnet den store konsentrasjonen av svettekjertler.

Man skiller mellom primær og sekundær hyperhidrose. Primær hyperhidrose oppstår i overgangfsasen fra man er barn til voksen, og ser ut til å være en autonom medfødt genfeil. Sekundær hyperhidrose kan oppstå når som helst i livet, og kan skyldes feil ved skjoldbruskkjertelen eller hypofysen, diabetes mellitus, svulster, urinsyregikt, menopause, bestemte legemidler eller kvikksølvforgiftning.

Årsak rediger

Primær hyperhidrose er forårsaket av en overaktiv nerve i det sympatiske nervesystemet, og forklares vanligvis på et genetisk grunnlag. Nervøsitet og opphisselse kan i tillegg øke utskillelsen av svette. Andre faktorer slik som; mat og drikke, livsstil, nikotin, koffein og lukt kan også trigge en respons.

En vanlig plage en hyperhidroseplaget person har er nervøsitet på grunn av svettingen, for så å svette mer fordi de blir nervøse.

Behandling rediger

Elektrisk behandling rediger

Iontoforese er transport av ioner gjennom huden ved hjelp av elektrisk strøm [1]. Flere studier har bekreftet en god behandlingseffekt særlig ved palmoplantar hyperhidrose, men kan også forsøksvis brukes ved aksillær hyperhidrose (4-6). Det affiserte hudområdet senkes ned i et kar med vann før det settes på en lav strømstyrke via elektroder i karet. Tilsetning av antikolinergika i vannet gir ikke bedre effekt. Behandlingen gjøres daglig eller hver annen dag. Hudområdet behandles i 20-30 minutter.[2]. Effekten sees gjerne etter 10-15 behandlinger. Vedlikeholdsbehandling er nødvendig. Virkningen er godt dokumentert, men virkningsmekanismen er ikke kjent. Bivirkninger er stikninger eller brenning i behandlingsområdet og eventuelt irritasjon, sårhet og kløe i huden. Sårdannelser i huden kan forekomme. Behandlingen anbefales ikke brukt til pasienter med pacemaker. Iontoforese er blitt mer vanlig de siste årene, enten hos hudlege eller til hjemmebruk, da billige apparater nå er tilgjengelige.

Medikamenter rediger

Det aller vanligste måten å redusere problemene med svette under armene er å bruke en ekstra effektiv antiperspirant med et høyere innhold av aluminiumklorid. Disse produktene inneholder 25 % aluminiumklorid heksahydrat og gir antiperspirerende effekt allerede fra første dag. Produktene kan gi opphav til kløe eller svie ved bruk, men dette reduseres ved å følge bruksveiledningen.

Produktene selges under varemerker som Lauga 25 % eller Aluminiumklorid.[3][4]

Injeksjoner av Botox benyttes også til å redusere svettekjertelenes aktivitet. Varigheten av behandlingen er typisk fra fire ti ni måneder, avhengig av kroppsdel.

Kirurgi rediger

Ved kirurgisk inngrep kan man fjerne eller ødelegge svettekjertelene. Effekten er varig, og viser til gode resultater. Det er normalt å fjerne om lag 30 % av svettekjertelene ved kirugisk inngrep.

Prognose og innvirkning rediger

Hyperhidrose kan resultere i fysiologiske effekter, slik som kalde og klamme hender, dehydrering og hudinfeksjoner. De største innvirkningene kommer derimot av de emosjonelle effektene, og kan ha ødeleggende virkning på en persons liv.

Personer rammet av hyperhidrose er alltid klar over deres situasjon, og prøver konstant å imøtekomme problemet. Det kan få en negativ innvirkning på jobb, skole og det sosiale livet, ved å skape pinlige situasjoner.

En rekke ekstra rutiner blir en del av de dagligdagse gjøremålene. Dette kan innebære å unngå håndkontakt med andre, skjule svetteringer og skifte klær flere ganger daglig.

Epidemiologi rediger

En nyere studie estimerer primær hyperhidrose til å ha en utbredelse på 4,8 % blant befolkningen i USA.[5] I Sverige estimerer en studie primær og sekundær hyperhidrose til en utbredelse på henholdsvis 5,5 % og 14,8 %.[6] En tysk studie estimerer den totale utbredelsen av hyperhidrose (primær og sekundær) til 16,3 % i den tyske befolkningen.[7]

Kvinner og menn rammes i like stor grad av primær hyperhidrose. Tilstanden oppstår i en gjennomsnittlig alder av 25 år, men avhenger av hvilken kroppsdel som er påvirket. Primær hyperhidrose på håndflatene og i armhulene oppstår i en gjennomsnittlig alder av henholdsvis 13 og 19 år. Omtrent 30-50 % av de påvirkede har en familiær sykdomshistorie.[8]

Referanser rediger

  1. ^ «Hvem skal behandles for økt svetting og hvordan?». 
  2. ^ «A&J Gruppen - Iontoforese». Arkivert fra originalen 14. februar 2015. Besøkt 13. februar 2015. 
  3. ^ Lauga 25 % Arkivert 15. januar 2014 hos Wayback Machine.
  4. ^ Aluminiumklorid Arkivert 9. juli 2017 hos Wayback Machine.
  5. ^ Doolittle, James; Walker, Patricia; Mills, Thomas; Thurston, Jane (1. desember 2016). «Hyperhidrosis: an update on prevalence and severity in the United States». Archives of Dermatological Research. 10 (engelsk). 308: 743–749. ISSN 0340-3696. PMC 5099353 . PMID 27744497. doi:10.1007/s00403-016-1697-9. Besøkt 20. juni 2017. 
  6. ^ Shayesteh, Alexander; Janlert, Urban; Brulin, Christine; Boman, Jens; Nylander, Elisabet. «Prevalence and Characteristics of Hyperhidrosis in Sweden: A Cross-Sectional Study in the General Population». Dermatology. 5. 232: 586–591. doi:10.1159/000448032. Besøkt 20. juni 2017. 
  7. ^ Augustin, M.; Radtke, M.A.; Herberger, K.; Kornek, T.; Heigel, H.; Schaefer, I. «Prevalence and Disease Burden of Hyperhidrosis in the Adult Population». Dermatology. 1. 227: 10–13. doi:10.1159/000351292. Besøkt 20. juni 2017. 
  8. ^ Haider, Aamir; Solish, Nowell (4. januar 2005). «Focal hyperhidrosis: diagnosis and management». Canadian Medical Association Journal. 1 (engelsk). 172: 69–75. ISSN 0820-3946. PMC 543948 . PMID 15632408. doi:10.1503/cmaj.1040708. Besøkt 20. juni 2017. 

Eksterne lenker rediger