Hyderabad (delstat)

tidligere delstat i India

Hyderabad var en delstat i India fra 1948 og til 1956. Den tilsvarte fyrstestaten Hyderabad, som ble innlemmet i India med militærmakt i september 1948. Delstaten hadde ved folketellingen i 1951 en befolkning på 18 655 108, hvorav 81,4 % bodde på landsbygden.[1] Den indiske generalmajor Joyanto Nath Chaudhuri var militærguvernør fra den indiske maktovertagelsen i 1948 og til desember 1949. Den tidligere herskeren, nizamen, ble i 1950 utnevnt til rajpramukh, seremoniell guvernør. En folkevalgt forsamling ble valgt i 1951 og staten fikk en ansvarlig regjering. Kongresspartiet ble da største parti. Delstaten Hyderabad ble i 1956 oppdelt etter språkgrenser, og territoriet ble fordelt på tre delstater. I dag befinner disse områdene seg i delstatene Andhra Pradesh, Karnataka og Maharashtra.

Generalmajor Syed Ahmed-el-Edroos (til høyre) overgir Hyderabad State Forces til den indiske generalmajor Joyanto Nath Chaudhuri ved en seremoni i Secunderabad 17. september 1948. Chaudhuri var militærguvernør til delstaten i 1949 fikk innsatt en sivil guvernør
Delstaten Hyderabad ble i 1956 delt i tre etter språkgrenser. Kartet viser Hyderabads plassering i dagens India

Nyordning rediger

Etter Operasjon Polo ble 7893 av 9218 politiske fanger løslatt. [2] Militærstyret varte ved og Hyderabad ble styrt av militærguvernør generalmajor J.N. Chaudhuri. Militærguvernøren hadde lovgivende så vel som utøvende fullmakter.[3]

Etter Indias maktovertakelse fant det sted utrenskninger av muslimer fra statsadministrasjonen. Ledende statstjenestemenn ble byttet ut og det ble gjort forsøk på å bedre balansen mellom muslimer og hinduer i forvaltningen. Dette ble gjort ved at man unnlot å ansette nye muslimer og ved at hinduistiske tjenestemenn ble hentet inn fra andre deler av India.[4]

Det fant sted omfattende hevnaksjoner mot razakarer og muslimer i allmennhet, med anslagsvis 50 000 drepte muslimer som følge.[5] For å hindre uro fengslet indiske myndigheter aktivister i stort omfang. Totalt ble 17 550 personer satt i fengsel, 13 000 av disse var muslimer. 11000 muslimer ble senere frigitt uten rettssak.[6] Arabere som hadde deltatt på Hyderabads side ble deportert til Aden, mens pathaner ble forvist til andre deler av India.[7]

Bondeopprøret i Telangana, som begynte i 1944, fortsatt etter at India overtok kontrollen over fyrstestaten Hyderabad. Den indiske regjeringen fortsatte forsøkene på å nedkjempe opprørerne, som den indiske regjeringen kalte «kommunistiske terrorister».[8] I desember 1949 satt 6 000 personer fengslet uten rettergang. Communist Party of India var splittet i synet på fortsatt væpnet kamp, og kom i 1951 til at opprøret skulle avsluttes og at partiet i stedet skulle stille til valg. Venstrepartiene stilte ved valget som People's Democratic Front.[9]

En ny, sivil administrasjon overtok i desember 1949. M. K. Vellodi fra Indian Civil Service ble utpekt til førsteminister av den indiske regjeringen. Han fungerte til 1952, da en ny regjering kunne utpekes etter delstatsvalget året før. Denne ble ledet av kongresspolitikeren Burgula Ramakrishna Rao, som satt til delstaten ble avskaffet i 1956.[10]

Etter overgangen til sivilt styre ble 5 000 politiske fanger satt fri.[11] Den militære bekjempelsen av bondeopprøret ble erstattet av mildere virkemidler, kombinert med tiltak for utvikling og utbygging av infrastruktur, ny lovgivning for leilendinger og andre tiltak inspirert av reformene kommunistene hadde satt i gang. I januar 1952 var alle tidligere ministre i fyrstestaten Hyderabad på frifot, mens Kasim Razvi og andre som hadde vært involvert i alvorlige saker, forble fengslet.[12]

Hyderabad utgjorde i Indias grunnlov av 1950 en delstat i kategori B.[13] Grunnloven ga den seremonielle stillingen som rajpramukh, eller guvernør, til staten Hyderabads tidligere hersker, Osman Ali Khan.

Delstatsvalg rediger

Ved det første valget til delstatens lovgivende forsamling i 1951 stilte sju nasjonale partier og sju delstatspartier til valg, i tillegg til uavhengige kandidater. Det nasjonale Kongresspartiet vant 41,2 % av stemmene og 93 av 175 mandater.[14]

Valgresultater, delstatsvalget i Hyderabad i 1951[14]
Parti Type parti Oppslutning % Seter
Kongresspartiet Nasjonalt parti 41,9 93
Uavhengige 14,6 14
People's Democratic Front Delstatsparti 20,8 42
Socialist Party Nasjonalt parti 11,4 11
Peasants & Workers Party Delstatsparti 4,2 10
All India Scheduled Caste Federation Nasjonalt parti 5,1 5

Oppløsning rediger

I 1956, da de indiske delstatene ble omgjort etter språkgrenser, ble Hyderabad delt på tre delstater: Andhra Pradesh, Mysore og Bombay. Ved senere endringer av delstatsgrensene er Hyderabads territorium fordelt på Andhra Pradesh, Karnataka og Maharashtra.

Referanser rediger

  1. ^ R. A. Gopalaswami: Census of India, 1951. Volume I. India. Part II – A – Demographic Tables Arkivert 10. desember 2013 hos Wayback Machine., New Delhi. Government of India Press, 1955, s. 5 og 7.
  2. ^ Taylor C. Sherman: «The integration of the princely state of Hyderabad and the making of the postcolonial state in India, 1948–56», Indian Economic & Social History Review, bd. 44, nr. 4, 2007, s. 503.
  3. ^ Sherman, s. 495.
  4. ^ Sherman, s. 502.
  5. ^ Sherman, s. 497.
  6. ^ Sherman, s. 497–498.
  7. ^ Sherman, s. 498.
  8. ^ Sherman, s. 507.
  9. ^ Sherman, s. 511.
  10. ^ Lucien D. Benichou: From Autocracy to Integration: Political Developments in Hyderabad State (1938–1948), Hyderabad: Orient Longman, 2000, s. 242.
  11. ^ Sherman, s. 510.
  12. ^ Sherman, s. 502.
  13. ^ Constitution of India, First Schedule, Delhi: Metropolitan Book Company Ltd., 1950, s. 319.
  14. ^ a b Statistical Report on General Election, 1951 to the Legislative Assembly of Hyderabad, Election Commission of India, New Delhi..