Hyacinthe Sigismond Gerdil

sveitsisk prest

Hyacinthe Sigismond Gerdil (født 23. juni 1718 i Samoëns i Savoia, nå i Frankrike, død 12. august 1802 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler som gjorde seg bemerket som filosof.

Hyacinthe Sigismond Gerdil
Hyacinthe-Sigismond Gerdil.jpg
Født23. juni 1718[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Samoëns[3]Rediger på Wikidata
Død12. aug. 1802[1][5][6][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Roma[3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prest (1741–)[7], filosof, diakon (1741–)[8], barnabite priestRediger på Wikidata
Embete
6 oppføringer
Kardinal (1777–), Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (17861787), katolsk biskop (1777–), prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith (1795–), In pectore (1777–), titulærbiskop (1777–)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Accademia delle Scienze di TorinoRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Hyacinthe Sigismond Gerdil var sønn av notaren Pierre Gerdil og hans hustru Françoise Perrier fra Taninges. I 1743 trådte han inn hos Regularklerikerne av Den hellige Pauli kongregasjon (barnabittene). De sendte ham til Bologna for teologiske studier. Han satte seg der også godt inn i en rekke andre fag og ble godt skolert i flere vitenskapelige retninger.[trenger referanse] Mens han arbeidet med å forbedre sin italiensk, ble han lagt merketil av erkebiskopen av Bologna, Propero Lambertini (den senere pave Benedikt XIV), som dro nytte av den unge seminaristen i sine egne studier av franske tekster.[trenger referanse]

PrestRediger

Han ble presteviet den 11. juni 1741 for barnabittenes kongregasjon. I 1749 var hans ry blitt lagt til de grader merke til at han var blitt indusert i en rekke vitensakapelige og litterære selskaper rundt om i Europa, som for eksempel Bologna vitenskapelige institutt, Royal Society of London og Accademia degli Arcadi i Roma.[trenger referanse] Samme år ble han utnevnt til professor i filosofi ved universitetet i Torino, men ble overført til å undervise i moralteologi i 1754.

I 1758 ble Gerdil etter anbefaling fra pave Benedikt XIV valgt som privatlærer til prinsen av Piemonte, den senere kong Karl Emmanuel IV. Han forlot lærerstillingen ved universitetet året etter for å ta seg av andre kirkelige oppdrag. I 1764 ble han valgt til provinsial superior for barnabittene i Savoia og Piemonte. I 1768 ble han valgt til å undervise sønnene til sin tidligere student, som nå var blitt konge av Sardinia.

BiskopRediger

Pius VI utnevnte ham 17. februar 1777 til titularbiskop av Dibona. Han ble bispeviet av kardinal Marcantonio Colonna den 2. mars 1777; medkonsekratorer var erkebiskop Orazio Mattei og biskopen av Montalto Francesco Antonio Marcucci.

KardinalRediger

Han ble utnevnt til kardinal in pectore den 23. juni 1777 av pave Pius VI, med publikasjon 15. desember 1777, med San Giovanni a Porta Latina som tittelkirke. Kirken Santa Cecilia ble senere hans tittelkirke i stedet.

 
Dissertations sur l'incompatibilité de l'attraction et de ses différentes loix, avec les phenoménes, 1754

Han hadde en rekke høyere poster i Den romerske kurie.

Kardinal Gerdil deltok ved konklavet 1799-1800 som valgte pave Pius VII. Under dette pavevalget var han selv i ferd med å bli valgt, men kardinal Franziskus Herzan von Harras presenterte den østerrikske keiser Franz II veto mot ham.[trenger referanse]

ArbeiderRediger

Gerdils mange arbeider, av hvilke den men mest fullstendige samling ble utgitt av Migne (1863), beherskes av interessen av å forsvare katolisismen mot Lockes empirisme, sensualismen, ateismen, materialismen, panteismen og deismen, og mot de nye politisk-sosiale idéer.[trenger referanse] Den filosofi som han forfekter overfor de såkalte opplysningsfilosofene er ikke den skolastiske, men mer beslektet med Cartesius og Malebranche.[trenger referanse] Han forsvarte også pavens autoritet overfor febronianismen og Synoden i Pistoia.[trenger referanse]

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ www.treccani.it
  3. ^ a b c Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID giacinto-sigismondo-gerdil, besøkt 1. desember 2020
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67w8c67, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Accademia delle Scienze di Torino, besøkt 1. desember 2020
  6. ^ Accademia delle Scienze di Torino, Accademia delle Scienze di Torino ID giacinto-sigismondo-gerdil
  7. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID gerd, besøkt 2. februar 2021
  8. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID gerd, besøkt 29. januar 2021
  9. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bcolo.html, lest 21. oktober 2020

Eksterne lenkerRediger