Hvidtøl
Hvidtøl er hovedsakelig en dansk øltype som har fått sitt navn fordi det brygges på såkalt hvidmalt som fremstilles ved at man avbryter spiringen for malten rett etter at den blir grønn. Foruten hvidmalten brygges ølet på sukker og humle, og det smaksettes med en anelse lakris.
På mange bryggerier ble det brukt mørk malt til hvidtølet, som dermed ble til den mørke, søte, skummende og alkoholsvake øltypen som drikkes i dag.[1]
Hvidtøl finnes i både lyse og mørke varianter, men den lyse går oftere under betegnelsen «lys pilsner». Alkoholinnholdet ligger på under 2,25 vektprosent (2,8 volumprosent). Frem til midten av 1800-tallet var ølsorten den dominerende øltypen i Danmark, mens importert tysk øl generelt hadde et høyere alkoholinnhold.
Hvidtølet er å få året rundt, men drikkes nå til dags oftest rundt jul og kan sies å være danskenes motstykke til julemusten i Sverige. I julen drikkes alkoholsvakt «nisseøl» (etter nissene som pryder etikettene), som er et mørkt, søtt hvidtøl som er alkoholsvakt og også serveres til barn.[2] Nisseøl må ikke forveksles med det mer alkoholholdige julebryg (juleøl).
Et motstykke i Belgia kalles tafelbier eller bière de table («bordøl»), og i Nederland har man oud bruin («gammel brun»), men denne kan inneholde opp mot fire prosent alkohol.
Referanser
rediger- ^ Berthelsen, Carsten; Nielsen, Rolf: «hvidtøl» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 9. februar 2024 fra [1]
- ^ Ole Madsen: «De beste juleøl», Ekstra Bladet 21. november 2015