Hurvadrapene var en serie drap på åtte personer, begått natten til 22. august 1952 i og omkring Hurva i Skåne.

Tore Hedin etterforsker et drap han selv har begått.

Ugjerningene ble begått av den 25 år gamle Tore Hedin, som var «fjärdingsman» (stillingskategori i det svenske politiet frem til 1954).

Året før (1951) hadde han drept mølleeieren Allan Larsson i forbindelse med pokerspill i Tjörnarp, og deretter satt fyr på huset hans. Hedin hadde imidlertid ikke blitt avslørt, delvis fordi han selv hadde deltatt i drapsetterforskningen.

Drapene rediger

I august 1952 hadde Hedins forlovede Ulla Östberg (24 år) anmeldt Hedin for mishandling – sannsynligvis på oppfordring av sin arbeidsgiver - da Hedin hadde slått henne ved flere anledninger. Hun brøt også forlovelsen med ham.

Anmeldelsen førte til at Hedin mistet sitt vikariat som «extra ordinarie fjärdingsman». Bruddet med forloveden og avskjedigelsen skal ha blitt for mye å håndtere for Hedin, og utløste hendelsene natten 1952.[1]

Om natten (omtrent klokken tolv ifølge Hedins selvmordsbrev[2]) drepte Hedin foreldrene Per Alfred Hedin (74 år) og Hulda Hedin (57 år) med øks[3] i deres hjem i Saxtorp, og satte fyr på huset. Senere samme natt (omkring halv ett) dro han til aldershjemmet i Hurva der han drepte sin tidligere forlovede Ulla Östberg og forstanderinnen Agnes Lundin (55 år) med øks. Etter drapene på Lundin og Östberg helte Hedin bensin i trappene og barrikaderte døren til aldershjemmet, og satte deretter bygningen i brann. I flammene omkom de fire beboerne Nils Larsson (84 år), Maria Nilsson (71 år), Bengta Andersson (86 år) og Elna Andersson (83 år). En femte person, Maria Pettersson, døde noen dager senere på sykehus. Flere ble reddet ut fra den brennende bygningen takket være lokalbefolkningens redningsinnsats med stiger.

Etter udåden forfattet Hedin et selvmordsbrev som han la igjen i bilen, før han ved firetiden om morgenen druknet seg i Bosarpasjön. Tidspunktet kunne fastslås fordi Hedin hadde armbåndsuret på seg.[4] Brevet som Hedin skrev, var imidlertid formulert på en slik måte at politijakten pågikk enda et døgn etter at han hadde tatt sitt liv. Så sendte man hans hjerne til Rettsmedisinsk institutt, dernest den britiske professor Young for undersøkelser.[5]

I 1986 ble TV-filmen Hurvamorden laget, med Ernst-Hugo Järegård i rollen som Tore Hedin. Filmen inngikk i serien Skånska mord, som i seks frittstående episoder tar opp kjente skånske kriminalsaker.

Referanser rediger

  1. ^ Aftonbladet søndag 24. august 1952, Massmördarens förflutna kartläggs - Utan kamrater inkrökt i sig själv - Mordorgien i Skåne, ett schizofrent vulkanutbrott
  2. ^ Hurvamorden och Lasermannen – två fallstudier inom kriminaljournalistik[død lenke], D-uppsats på Journalistprogrammet vid Lunds universitet av Patrick Linell
  3. ^ Aftonbladet 22. august 1952, Mördarens nio offer
  4. ^ Aftonbladet søndag 24. august 1952, Massmördarens klocka visade 04.06
  5. ^ «Massemorderens hjerne skal undersøkes». 24.9.1952.