«Huldremannen» er et skillingstrykk av ukjent opprinnelse. Den er skrevet på en blanding av Valdresdialekt og riksmål – og skal stamme fra siste halvdel av 1800-tallet.

Teksten rediger

1.En fattig mann som var i nød som ingen ville understøtte,
gikk med sitt siste stykke brød i fra sin simple usle hytte.
Han visste ei hvorhen han går før han blant nakne fjello står.

2.Så tenkte han på sine kår og på de små som hjemme gråter,
da brølanes en mann fremstår og sier med sin tordenstemme:
Hva bringer deg på fjellet hit det er så seint ei nattas tid.

3.Akk vrede se jeg fattig er jeg har ei brød, jeg har ei penge,
kun med forakt en hver meg ser som ikke kjenner til at trenge,
ja kom så skal du få hos meg de penge som du ønsker deg.

4.Den fattige glad fulgte med nedover fjell og mark og enge,
han fulgtes i en hule ned der sto en tønne full av penge,
Ta, sier så den barske mann so mykkje du behøve kan.

5.Den fattige forskrekket ble men tok seg da et hundre daler,
et gjeldsbevis han derpå skrev Den sum med renter jeg betaler.
Omtrent to år på samme tid så kommer jeg på fjellet hit.

6.Han gikk da hjem og fikk seg jord han pløyde og oppdyrket trolig
enhver gikk glad i fra hans bord, og engen blomstret om hans bolig.
Glade svandt de tvende år han ble en mann i gode kår.

7.Da tiden kom han skulle gå for at betale alt i tide
han tok sin beste kjole på og børnene gikk ved hans side,
de kom til stedet frem for sant men mannen intet vesen fant.

8.Et vindpust over fjellet dro, nu er min nådetid forsvunnet,
et blad fremblåste, et barn det tok, se fader her hva jeg har funnet,
beviset er tilbakekalt, med sum og renter utbetalt.

Kilder rediger