Hugo Wendorff
Hugo (Karl Gustav) Wendorff (født 16. desember 1864 i Stralsund, død 25. april 1945 i Berlin-Lichterfelde) var en tysk bonde, godseier og politiker (Fortschrittliche Volkspartei, Deutsche Demokratische Partei og DStP).
Hugo Wendorff | |||
---|---|---|---|
Født | 16. des. 1864![]() Stralsund | ||
Død | 25. apr. 1945![]() Lichterfelde | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete | |||
Parti | Deutsche Demokratische Partei Fortschrittliche Volkspartei | ||
Nasjonalitet | Tyskland |
Under det tyske keiserrike var Wendorff medlem av det liberale Fortschrittliche Volkspartei. Fra januar 1912 til november 1918 var han innvalgt i Riksdagen fra valgkretsen Waren-Malchin.
Etter novemberrevolusjonen gikk han inn i Deutsche Demokratische Partei, og den 9. november 1918 ble han av storhertug Friedrich Franz IV utnevnt til statsminister og president i statsministeriet Mecklenburg-Schwerin. Samtidig overtok han ledelsen av utenriks- og innenriksministeriene. Den 22. februar 1919 ble han av den forfatningsgivende Landdagen i Mecklenburg-Schwerin utnevnt til ministerpresident i landet. Den 30. juli 1919 ble han både ministerpresident, utenriksminister og landbruksminister. Han trakk seg tilbake den 14. juli 1920 og ble erstattet i embedet som ministerpresident av Hermann Reincke-Bloch.
I 1918 og 1919 var han medlem av Rostocker Bürgervertretung, og fra januar 1919 til juni 1920 medlem av Weimars nasjonalforsamling. I 1921 ble han igjen innvalgt i Landdagen i Mecklenburg-Schwerin.
Fra 1921 til 1924 var Wendorff medlem av Preußischer Landtag. Fra 7. november 1921 til 18. februar 1925 var han landbruksminister (Staatsminister für Landwirtschaft, Domänen und Forsten) i ministerpresident Otto Brauns andre regjering i Fristaten Sachsen. Som sådan var han også medlem av Riksrådet. Der representerte han Deutsche Demokratische Partei, fra 1930 Deutschen Staatspartei.