Hubertus Knabe
Hubertus Knabe (født 19. juni 1959 i Unna i Vest-Tyskland) er en tysk historiker og direktør for Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen. Som historiker er han særlig kjent for sitt arbeid med Stasis historie, og med opposisjonelle bevegelser i den tidligere østblokken.
| Hubertus Knabe | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | 19. juli 1959[1][2][3][4] (65 år)Unna[5] | ||
| Beskjeftigelse | Moderne historiker, historiker, menneskerettsaktivist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2009) | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHubertus Knabe er sønn av Wilhelm Knabe, en av grunnleggerne og tidligere leder for partiet De grønne, og hans hustru. Foreldrene flyktet i 1959 med hans tre eldre søsken fra DDR til Forbrundsrepublikken, og kom til Unna, der Hubertus ble født. Han vokste opp i Mülheim an der Ruhr og tok abitur der i 1978.
Deretter studerte han historie og germanistikk til 1983 ved Universität Bremen.
Karriere
redigerHan ble i 1983 pressetalsmann for De grønne i delstaten Bremen. Hubertus Knabe hører i likhet med sin far til grunnleggerne av partiet De grønne, og engasjerte seg i den tverrpolitiske fredsbevegelsen. Han tok initiativ til en komité som arbeidet for at den fengslede DDR-dissidenten Rudolf Bahro skulle slippes fri i 1978.
I 1985 ble han DAAD-stipendiat ved universitetet i Budapest i Ungarn. Deretter tok han doktorgraden ved Freie Universität Berlin med avhandlingen Umweltkonflikte im Sozialismus. Eine vergleichende Analyse der Umweltdiskussion in der DDR und Ungarn. Han arbeidet så som studieleder for Evangelische Akademie Berlin, og som DAAD-lektor ved universitetet i Ljubljana i Slovenia. Mellom 1992 og 2000 arbeidet han i forskningsavdelingen til den føderale kommissæren for Stasi-arkivene (Bundesbeauftragte für die Stasi-Unterlagen). Siden 2000 har han vært direktør for Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen. Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen lar SED-ofre og tidsvitner vise besøkende rundt i Stasis varetektsfengel. Knabes arbeid som historiker ble gjentatte ganger kritisert for utilstrekkelig kildekritikk.[6] Han støtter seg på ensidige kilder og viser «misjonærisk iver».[7][8]
Knabe ignorerer rettsstatlige prinsipper og gjeldende lover ved å frakjenne tidligere Stasi-ansatte retten til å stille i valg til Forbundsdagen, som i tilfelle av Lutz Heilmann.[9]
Knabe mener at den såkalte «DDR-nostalgien» og utviklingen i synet på DDR-virkeligheten sammen er farlige, og mener at myndighetene bør bruke samme maktmidler mot kommunistene som mot nazistene. Han påpeker at man i Tyskland kan promenere rundt med DDR-statens symboler, rettferdiggjøre massemordene i GULag eller håne ofrene ved minnesmerkene. Da 200-Stasiveteraner i 2006 massivt dominerte en podiumsdiskusjon og hånet Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen fikk det ingen rettslige konsekvenser. Knabe fremholder at de ansvarlige for forfølgelser og mord begått av statsansatte i DDR behandles tilsynelatende mildt av det tyske rettsapparatet. Han konstaterer at bare en eneste av 91 000 Stasi-ansatte har sonet fengselsstraff for forbrytelser begått under kommunistdiktaturet selv om 30 000 forundersøkelser ble gjennomført.
Verker
rediger- (under pseudonumet «Klaus Ehring») Schwerter zu Pflugscharen. Friedensbewegung in der DDR. Rowohlt, Reinbek 1982, ISBN 3-499-15019-0 (med Ulrich Mickan under pseudonymet «Martin Dallwitz»)
- Aufbruch in eine andere DDR. Reformer und Oppositionelle zur Zukunft ihres Landes. Rowohlt, Reinbek 1989, ISBN 3-499-12607-9
- Umweltkonflikte im Sozialismus. Möglichkeiten und Grenzen gesellschaftlicher Problemartikulation in sozialistischen Systemen. Eine vergleichende Analyse der Umweltdiskussion in der DDR und Ungarn. Verlag Wissenschaft und Politik, Köln 1993, ISBN 3-8046-8791-1
- West-Arbeit des MfS. Das Zusammenspiel von „Aufklärung“ und „Abwehr“. Ch. Links Verlag, Berlin 1999, ISBN 3-86153-182-8
- Die unterwanderte Republik. Stasi im Westen. Propyläen, Berlin 1999. Pocketutgave: ISBN 3-548-36284-2
- Der diskrete Charme der DDR. Stasi und Westmedien. Propyläen, Berlin 2001. Pocketutgave: ISBN 3-548-36389-X
- 17. Juni 1953. Ein deutscher Aufstand. Propyläen, Berlin 2003, ISBN 3-549-07182-5
- Stätten der DDR-Diktatur. Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen, Forschungs- und Gedenkstätte Normannenstraße, AlliiertenMuseum, Deutsch-Russisches Museum Karlshorst, Erinnerungsstätte Notaufnahmelager Marienfelde, Gedenkstätte Berliner Mauer, Museum Haus am Checkpoint Charlie u.a.. Jaron, Berlin 2004, ISBN 3-89773-225-4
- Der verbotene Stadtteil. Stasi-Sperrbezirk Berlin-Hohenschönhausen. Jaron, Berlin 2005, ISBN 3-89773-506-7 (med Peter Erler)
- Tag der Befreiung? Das Kriegsende in Ostdeutschland. Propyläen, Berlin 2005, ISBN 3-549-07245-7
- Die Täter sind unter uns. Über das Schönreden der SED-Diktatur. Propyläen, Berlin 2007, ISBN 978-3549073025
- Gefangen in Hohenschönhausen. Stasihäftlinge berichten (utgiver). List Taschenbuch, 2007, ISBN 978-3548607412
- Honeckers Erben. Die Wahrheit über Die Linke. Propyläen, Berlin 2009, ISBN 978-3-549-07329-2
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026891, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810579069605606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliography of the History of the Czech Lands, BHCL-UUID e9098f69-5806-406a-8791-5d24ebcd4553[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Urs Müller-Plantenberg, Die Quellen des Hubertus Knabe, taz-online, 18. juli 2009
- ^ Christoph Klessmann, Der milde Umgang mit den Tätern, bokresensjon, Die Zeit, 26/2007.
- ^ notiser om bokresensjoner av Daniel Brössler (Süddeutsche Zeitung, 10.08.2009), Mechthild Küpper (FAZ, 14.07. 2009), Christoph Dieckmann (Die Zeit, 16.04.2009)
- ^ «Ein Stasi-Mann spaltet die Linkspartei», Der Spiegel, 3. desember 2005
Eksterne lenker
rediger- (de) Verk av og om Hubertus Knabe i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Hubertus Knabe i Perlentaucher