Hubert Wilkins
George Hubert Wilkins (født 31. oktober 1888, død 30. november 1958) var en australsk polarforsker, flyver/flyfotograf og oppdager.
| Hubert Wilkins | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. okt. 1888[1][2][3][4] Hallett | ||
| Død | 30. nov. 1958[2][5][6] (70 år) Framingham | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, fotograf, ornitolog, flyger, botaniker, geograf | ||
| Ektefelle | Suzanne Bennett | ||
| Nasjonalitet | Australia | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Military Cross
Patron’s Medal (1928)[7] Carl-Ritter medaljen (1928) Knight Bachelor Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden British War Medal Livingstonemedaljen Samuel Finley Breese Morse Medal | ||
Livshistorie rediger
Wilkins ble født i Hallett i Sør-Australia som den siste av 13 barn i en innvandrer-/pionerfamilie hvor faren drev en sauefarm. Som tenåring flyttet han til Adelaide, hvor han fikk jobb som kinomaskinist ved et reisende kinoteater. Senere kom han seg til England, hvor han begynte å arbeide som filmfotograf og ble en pioner på flyfotografering. Hans kunnskaper om fotografering ledet han inn på den banen som skulle bli hans livsverk, polarekspedisjoner og polarforskning. Først som deltaker og senere som leder for egne ekspedisjoner.
Den 22. april 1928, bare et år etter Charles Lindberghs atlanterhavsflyvning, fløy Wilkins og hans flyver Carl Ben Eielson over Polhavet fra Point Barrow i Alaska til Spitsbergen langs Grant Land og Ellesmere Island. For denne bragden ble han adlet og kunne deretter sette sir foran sitt navn. Han ble også hedret med Norsk Aero Klubbs hederstegn.
I kjølvannet at den store oppmerksomheten han fikk ved hjemkomsten til New York, giftet han seg med den australske skuespilleren Suzanne Bennett.
Med finansiell støtte av William Randolph Hearst fortsatte Wilkins sine polarekspedisjoner, denne gang i Antarktis. På den australske halvøy navnsatte han Hearst Land etter sin sponsor, og Hearst takket tilbake ved å invitere han og Suzanne på en bryllupsreise jorden rundt med luftskipet «Graf Zeppelin».
Wilkins ledet en mislykket ekspedisjon sommeren 1931 som skulle ta seg frem under isen til Nordpolen med en amerikansk ubåt fra første verdenskrig. Denne hadde han gitt navnet «Nautilus». Til tross for at han ikke gjennomførte turen som planlagt, så hadde han banet veien for senere ekspedisjoner under isen i Polhavet, noe som skjedde da den amerikanske marines atomubåt USS «Nautilus» krysset Polhavet under isen i 1958.
Etter Wikins død 30. november 1958 tok atomubåten USS «Skate», den første som brøt gjennom isen på Nordpolen 17. mars 1959 hans aske og strødde den over Polhavet.
Wilkins isbrem og Wilkinssundet er begge oppkalt etter han.
Bibliografi rediger
- 1928 Flying the Arctic
- 1928 Undiscovered Australia
- 1931 Under The North Pole
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir George Hubert Wilkins, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Hubert-Wilkins, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 66161, oppført som George Hubert Wilkins[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som George Hubert Wilkins, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wilkins-george-hubert, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hubert_Wilkins[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60p15p4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Thomas, Lowell Sir Hubert Wilkins: His World of Adventure McGraw-Hill 1961.
- Nasht, Simon The Last Explorer: Hubert Wilkins Australia’s Unknown Hero Hachette 2005
Eksterne lenker rediger
- Sir Hubert Wilkins Arkivert 5. februar 2012 hos Wayback Machine. biography from Flinders Ranges Research
- In Search of Sir Hubert Short bio on Sir Hubert Wilkins
- Searching for Sir Hubert Arkivert 14. juni 2012 hos Wayback Machine. Documentary Filmmaker site