Howell Cobb

amerikansk advokat og politiker
Howell Cobb
Cobb, Howell2.jpg
Født7. september 1815[1][2][3]Rediger på Wikidata
Jefferson CountyRediger på Wikidata
Død9. oktober 1868[1][2][3]Rediger på Wikidata (53 år)
New YorkRediger på Wikidata
Gravlagt GeorgiaRediger på Wikidata
Utdannet ved University of GeorgiaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti Det demokratiske partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet USA, Amerikas konfødererte staterRediger på Wikidata
Guvernør i Georgia
1851–1853
ForgjengerGeorge W. Towns
EtterfølgerHerschel V. Johnson
22. finansminister i USA
1857–1860
PresidentJames Buchanan
ForgjengerJames Guthrie
EtterfølgerPhilip F. Thomas

Howell Cobb (født 7. september 1815 i Jefferson County i Georgia, død 9. oktober 1868 i New York City) var en amerikansk advokat og generalmajor i Amerikas konfødererte staters armé (Confederate States Army) under den amerikanske borgerkrigen, samt demokratisk politiker kjent som USAs 23. finansminister under president James Buchanan i perioden mellom 7. mars 1857 og 8. desember 1860.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Howell Cobb vat sønn av John A. Cobb[4] og Sarah (Rootes) Cobb, Howell Cobb var av walisisk slektsbakgrunn.[5] Han vokste opp i Athens og tok utdannelse i juss ved University of Georgia.

Han ble sakfører i 1836 og anklager i Georgias vestlige rettsdistrikt.

Hsn giftet seg med Mary Ann Lamar den 26. mai 1835.

PolitikerRediger

Cobb var medlem av representantenes hus i perioden mellom 1843 til 1851, hvor han de to siste årene var talsmann. Han var tilhenger av president James K. Polk når det gjaldt den meksikansk-amerikanske krigen.[trenger referanse]

Cobb var guvernør i Georgia i perioden 1851 til 1853 og var igjen medlem av representantenes hus mellom 1855 til 1857. I mars 1857 ble han utnevnt til landets finansminister av president James Buchanan, et embete han holdt til desember 1860. Cobb hadde tidligere vært tilhenger av å holde sørstatene inne i USA, men da han gikk av som finansminister i Buchanans regjering endret han mening og ble en førende representant blant dem som ville trekke disse delstatene ut av unionen.[trenger referanse] Han var talsmann for Amerikas konfødererte staters kongress (Provisional Confederate Congress) i perioden mellom 1861 til 1862.

BorgerkrigenRediger

Han forlot politikken for å delta i den amerikanske borgerkrigen og vervet seg som oberst i infanteriet, men allerede den 13. februar 1862 ble han forfremmet til brigadegeneral og i 1863 ble han ytterligere forfremmet til generalmajor.

Cobb var motstander av general Robert E. Lees forslag i sluttfasen av krigen om å verve slaver til Confederate States Army. Ifølge Cobb kunne man ikke gjøre soldater av slaver, og om de så skulle vise seg å være dyktige soldater ville teorien bak slaveriet vise seg å være falsk.[trenger referanse] Som Cobb selv uttrykte det: «You cannot make soldiers of slaves, or slaves of soldiers. The day you make a soldier of them is the beginning of the end of Revolution. And if slaves seem good soldiers, then our whole theory of slavery is wrong.»[trenger referanse]

Fra borgerkrigens sluttRediger

Cobb kapitulerte den 20. april 1865 i Macon og arbeidet de siste årene av sitt liv som advokat.

Cobb fikk et hjerteinfarkt under en feriereise i New York og døde den 9. oktober 1868. Han ble senere gravlagt ved Oconee Hill Cemetery i Athens i Georgia.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Howell Cobb, biography/Howell-Cobb
  2. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Howell Cobb, 8962
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Howell Cobb, w6xg9vhh
  4. ^ [John Cobb's brother Henry Cobb was the father of Susan Amanda Cobb first wife of Florida Civil War Governor John Milton (Florida politician).]
  5. ^ A memorial volume of the Hon. Howell Cobb, of Georgia, edited by Samuel Boykin, p. 14

LitteraturRediger

  • David J. Eicher: The Civil War in Books: An Analytical Bibliography. University of Illinois, 1997, ISBN 0-252-02273-4
  • Richard N. Current: Encyclopedia of the Confederacy. 1993 (4 Bd.) ISBN 0132759918
  • John H. Eicher und David J. Eicher: Civil War High Commands. Stanford University Press, 2001, ISBN 0-8047-3641-3
  • Ezra J. Warner: Generals in Gray: Lives of the Confederate Commanders. Louisiana State University Press, 1959, ISBN 0-8071-0823-5

Eksterne lenkerRediger