Howeitat eller howaytat (arabisk: قبيلة الحويطات|) er en stor stammekonføderasjon i regionen Transjordan, et område i dagens Jordan og Saudi-Arabia. Howeitat-gruppen har flere grener, hvorav de sentrale er stammene Ibn Jazi, Abu Tayi og Sulaymanniyin, foruten et antall assosierte stammer.

Howeitat anser seg å nedstamme fra én enkelt stamfar, en egypter ved navn Huwayt.[1] Men deres nærvær i Transjordan synes å gå tilbake til 1700-tallet, da noen beduinstammer i den nordarabiske ørken ble fortrengt nordover av wahhabi-assosiserte beduiner fra Sentralarabia. Mot slutten av 1700-tallet hadde howeitatene allerede begynt å betrakte som strøkene rundt Akaba og nordenfor som sine;[2] og de gjorde også anspråk på områder i Egypt. De utviklet seg til en tildels bofast stamme som kombinerte jordbruk i Jabal Sharas fruktbare deler med pastoralisme, men tidlig på 1900-tallet ble de gjort mer eller mindre nomadiske av de to rivaliserende sjeikene Abtan ibn Jazi og Auda abu Tayi, som konsentrerte seg om røvertokter, tributtinnkreving og kameldrift.[3]

Abu Tayi og Ibn Jazi-klanene støttet den hadsjemittiske sak under araberopprøret, der de inngikk som viktige elementer i Faisals styrker. Auda Abu Tayi og Hamad Ibn Jazi klarte å mønstre en styrke beduiner som var villig til å rykke frem mot Akaba under prins Feisal bin Husseins banner. Senere vebdte howeitatene tilbake til jordbreuk. De var også fremstående i den arabiske legion, da Ibn Jazi-seksjonen ble føderasjonens mektigste komponent.

Howeitatene er fremdeles i besittelse av store områder rundt Wadi Rum og inn i Saudi-Arabia; de har historisk vært en viktig rekrutteringsbasis for den saudiarabiske nasjonalgarde og The Royal Jordanian Land Force.

ReferanserRediger

  1. ^ G. Harris: Jordan: its people, its society, its culture, HRAF, 1958, s. 56
  2. ^ K. Salibi: The Modern History of Jordan, Tauris, 1998, ISBN 1-86064-331-0, s. 26-27
  3. ^ Y. Alon og J. Eilon: The Making of Jordan: Tribes, Colonialism and the Modern State, Tauris, 2007, ISBN 1-84511-138-9, s. 162