Hortus sanitatis
Hortus sanitatis eller Ortus sanitatis (latin: Helsens urtegård) er et illustrert naturhistoriske verk fra middelalderen.[1] Legen Johann Wonnecke von Kaub var tidligere antatt som forfatter, men dette er usannsynlig, og opphavet blir nå regnet som ukjent.[2]
Historie rediger
Hortus sanitatis kom først i en tysk utgave i 1485, deretter utgitt av Jacob Meydenbach i en vesentlig utvidet latinsk utgave i 1491 i Mainz, og den ble senere kjent ved flere nytrykk.[trenger referanse]
Verket i sin 1491-form med den latinske Herbarius moguntinus (trykk: Peter Schöffer, 1484) og forløperverket Gart der Gesundheit (trykk: Peter Schöffer, 1485 - da hvis man betrakter disse alle som tre og ikke to verker), hører med i den gruppe verker som kalles «Gruppe der Mainzer Kräuterbuch-Inkunabeln.»[trenger referanse]
Innhold rediger
Hortus sanitatis er satt i to spalter og består av fem avsnitt, hvor det beskrives de simplicia som benyttes terapeutisk:
- «De Herbis» med 530 kapitler, om urter.[3]
- «De Animalibus» med 164 kapitler om landdyrene (1. kapittel: De homo, dvs. om mennesket).
- «De Avibus» med 122 kapitler om fugler og andre dyr som kan ta til luften.
- «De Piscibus» med 106 kapitler om vanndyr.
- «De Lapidibus» med 144 kapitler om halvedelsteiner, malmer og mineralier.
- Anslutningen har en avhandling om uroskopi og flere utførlige registre.
Hvert kapittel innledes med en illustrasjon. Teksten består av en almen beskrivelse av angjeldende simplicium og en oversikt over virkningene, som betegnes som operationes.
Verkets kilder rediger
Hortus sanitatis gjengir kunnskap fra flere kilder. Tekstens kjernestoff kommer fra et kompilat fra før 1477, som antagelig bygger på et manuskript fra 1450[4], hvori i sin tur støtter seg til 1300-tallsverket Liber pandectarum medicinae omnia medicine simplicia continens av Matthaeus Silvaticus[5] og verket Speculum naturale av Vincens av Beauvais (1200-tallet)[6]. Den avsluttende uroskopiske teksten i Hortus sanitatis er tatt fra den akademiske uroskopiske arbeide foretatt og publisert av forfatterne Zacharias de Feltris og Bartholomäus von Montagna (Bartolomeo Montagna, død 1460, var medisinprofessor i Bologna og Padova.[7][8]
Illustrasjoner rediger
Tresnittene som illustrerer verket er stiliseringer, men oftest lett kjennelige, og mange ble gjenbrukt i andre verker.[9] I tillegg til gjengivelsene av simplicia, er det bilder som viser hvordan de benyttes av mennesker, og fremstillinger hvori figurene er hensatt sammen med subjekter i deres egne naturlige omgivelser (som stående ved en elv, med fisker og havfruer).[1] Mange av tresnittene ble fargelagte, noe som ikke var så alminnelig i datiden.[10]
-
Kvinne til sengs -
Fisk med grisehode -
Mann og kvinne laster en kjerre -
En løk -
Adam og Eva under Livets tre -
Lege som gransker urin -
Kjørvel- og kardemommeplanter -
Fire insekter, myligens bier -
Side illustrert med en føniks og fugler i trærne -
Fem hunderaser -
Alrunemann -
Side med en kvinne som avluser en manm -
En edderkopp og dens nett -
Den mytiske myrmecoleon («maurløve»), 1491
Noter og referanser rediger
- ^ a b Attenborough, David. «Ortus sanitatis». Cambridge Digital Library. Besøkt 16. oktober 2014.
- ^ «Hortus Sanitatis: an early herbal». Museum Wales (engelsk). Besøkt 7. november 2022.
- ^ De plante-simplicia som oppføres i avsnittet „De Herbis“ er av B. og H. Baumann (2010, s. 205–222) bestemt etter aktuelle nomenklatur.
- ^ Gundolf Keil: ‚Hortus sanitatis‘. I: Enzyklopädie Medizingeschichte. 2005, s. 618.
- ^ Matthaeus (Silvaticus) Moretus. Liber pandectarum medicinae omnia medicine simplicia continens. Bologna 1474 Bayerische Staatsbibliothek Matthaeus (Silvaticus) Moretus. Liber pandectarum medicinae. Straßburg ca. 1480 Bayerische Staatsbibliothek
- ^ Vincentius. Speculum naturale. Straßburg 1481. Band I Bayerische Staatsbibliothek Band II Bayerische Staatsbibliothek
- ^ Gundolf Keil: Montagna(na), Bartolomeo. I: Enzyklopädie Medizingeschichte. 2005, s. 1006.
- ^ Gundolf Keil: ‚Hortus sanitatis‘. I: Enzyklopädie Medizingechichte. 2005, s. 618.
- ^ «Johannes de Cuba Ortus sanitatis». Royal College of Physicians of Edinburgh. Arkivert fra originalen 21. oktober 2014. Besøkt 2. september 2018. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. oktober 2014. Besøkt 2. september 2018.
- ^ O'Sullivan, Keith. «Collections Highlight: Hortus Sanitatis (Garden of Health)». University of Aberdeen. Arkivert fra originalen 13. mars 2016. Besøkt 28. februar 2016.
Kilder rediger
- Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 13 s. 344.
Litteratur rediger
- Brigitte Baumann und Helmut Baumann. Die Mainzer Kräuterbuch-Inkunabeln - „Herbarius Moguntinus“ (1484) – „Gart der Gesundheit“ (1485) - „Hortus Sanitatis“ (1491). Wissenschaftshistorische Untersuchung der drei Prototypen botanisch-medizinischer Literatur des Spätmittelalters. Hiersemann, Stuttgart 2010, ISBN 978-3-7772-1020-9.
- Hermann Fischer: Mittelalterliche Pflanzenkunde. Verlag der Münchner Drucke. München 1929, S. 94–104.
- Gundolf Keil: Hortus sanitatis. In: Verfasserlexikon. 2. Auflage. Band 4, Spalte 154–164.
- Gundolf Keil: ‚Hortus sanitatis‘. In: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (Hrsg.): Enzyklopädie Medizingeschichte. De Gruyter, Berlin/New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, S. 618 f.
- Arnold C. Klebs:
- Herbal facts and thoughts. L’art ancien S. A., Lugano 1925.
- Incunabula scientifica et medica. Brügge 1938 (Nachdruck Olms, Hildesheim 2004), S. 172.