Hormuzd Rassam
Hormuzd Rassam (født 1826 i Mosul i Det osmanske rike, død 16. september 1910 i Brighton i England) var en arkeolog og assyriolog. Han gjorde en rekke oppdagelser, blant dem var leirtavlene med Gilgamesjeposet. Rassam var Austen Henry Layards assistent og etterfølger som arkeolog i Irak. Han fortsatte fra 1852 til 1854 arbeidet med å grave ut Ashurbanipals palass i Ninive.
Hormuzd Rassam | |||
---|---|---|---|
Født | 1826[1][2][3][4] Mosul (Det osmanske rike, Mosul eyalet) | ||
Død | 16. sep. 1910[5] Hove (Det forente kongerike Storbritannia og Irland, England) | ||
Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, assyriolog | ||
Utdannet ved | Magdalen College | ||
Ektefelle | Annie Eliza Price (1869–)[6] | ||
Nasjonalitet | Det osmanske rike Det forente kongerike Storbritannia og Irland[7] | ||
Medlem av | Royal Geographical Society | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Geographical Society Premio Bressa (1879)[8] | ||
Biografi
redigerRassam var etnisk assyrer og ble født i Mosul som kaldeisk katolikk.[9] Hans far Anton Rassam stammet fra Mosul og var erkediakon i Østens assyriske kirke. Hans mor Theresa var datter av Ishaak Halabee fra Aleppo.[10]
I en alder av 20 år ble han engasjert av den britiske arkeologen Austen Henry Layard som virket på et utgravningsfelt i området. Layard, da i Mosul på sin første forskningsekspedisjon (1845-1847), ble imponert av Rassam og gav ham sjansen til å reise til England og studere ved Oxford (Magdalen College). Der var han i 18 måneder. Så ledsaget han Layard på hans annen Irak-ekspedisjon (1849-1851).
Layard slo deretter inn på en politisk løpebane, mens Rassam fra 1852 til 1854 videreførte feltarbeidet i Nimrud og Ninive. Han fant de leirtavler som George Smith skulle dechiffrere og gi navnet Gilgamesj-eposet.
Deretter returnerte Rassam til England. Med hjelp fra sin venn Layard fikk han en utnevnelse fra den britiske regjering til det britiske konsulatat i Aden. I 1866 utbrøt i Etiopia det som skulle bli en internasjonal krise, da britiske misjonærer ble tatt som gisler av keiser Theodor II. I håp om at situasjonen skulle kunne løses på fredelig vis ble Rassam utsendt som ambassadør med et budskap fra dronning Victoria.[trenger referanse] Også han ble tatt til fange. Det skulle gå flere år før han ble befridd, da britiske og indiske styrker under Robert Napier fra den britiske Etiopia-ekspedisjon i 1868 beseiret krigsherren og hans hær. Rassams ry var imidlertid skadet. Han ble fremstilt som svak og udugelig i forhandlingene med krigsherrene, noe som i store grad gjenspeilte de viktorianske fordommer mot «orientalerne».[trenger referanse]
Nå som hans politiske karriere lå i grus, fortsatte Rassam sitt arkeologiske arbeid. Han ble sendt til Assyria hvor han ledet viktige undersøkelser særlig i Ninive. Under den russisk-osmanske krig gjennomførte han et undersøkelsesoppdrag om de kristne menigheters situasjon i Lilleasia og Armenia.
Hans arkeologiske arbeid fikk en rekke forskningskonsekvenser.[trenger referanse] Den forøket også de britiske samlinger av verdifulle epigrafiske oldsaker. I 1879 sørget han for at et bruddstykke av Adad-nirari III-stelen, funnet i Tell Sheikh Hamad, havnet i British Museum i London.
Fra 1882 bodde Rassam hovedsakelig i Brighton, hvor han forsket på og skrev om den assyrisk-babylonske forskning, om kristne grupperinger i Midtøsten og om samtidens religiøse stridsspørsmål i England. Han var medlem av Royal Geographical Society, Society of Biblical Archaeology og Victoria Institute.
Ved siden av hans hovedoppdagelse (Giljamesjeposet) gjorde han også andre store oppdagelser.[trenger referanse] Dessuten fant han Kyros-sylinderen av brent leire, som er blitt betraktet som verdens første menneskerettserklæring,[trenger referanse] gitt av Kyros den store i 539 f.Kr. og kan tilbakeføres til den persiske erobring og Babylon. Rassams viktige oppdagelser ble høyt aktet i hele forskerverdenen.[trenger referanse] Det kongelige akademi i Torino gav ham Brazza-prisen på over 12000 franc for årene 1879-1882.[trenger referanse]
Rassam giftet seg med den engelske Anne Eliza Price og de fikk syv barn. Hans eldste datter, Theresa Rassam (født 1871) ble profesjonell sangerinne. Hun sang i D'Oyly Carte Opera Company.[11]
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117690600, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810644577605606[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 35677[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trinity College Library, Archive Site Trinity College Cambridge-ID rassam-hormuzd-1826-1910-archaeologist-assyriologist-and-diplomat[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61w5h8s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p56307.htm#i563069, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Premio Bressa, www.accademiadellescienze.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Damrosch 2006, s. 87: „Rassam grew up in a mixed cultural situation. He was born in Mosul in 1826 as the youngest of eight children of an Iraqi father and a Syrian mother.“
- ^ Hormuzd Rassam Assyrian Archaeologist 1826-1910 Arkivert 29. april 2007 hos Wayback Machine..
- ^ Theresa Rassams karriere hos D'Oyly Carte Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.
Litteratur
rediger- Hormuzd Rassam, Assyrian Archaeologist 1826-1910 Arkivert 29. april 2007 hos Wayback Machine.
- Rassam, Narrative of the British Mission to Theodore, King of Abyssinia (1869) at Google Books.
- David Damrosch (2006). The Buried Book. ISBN 0-8050-8029-5 Chapters 3 and 4 are an essential revised biography of Rassam's life.
- Mogens T. Larsen (1997), The Conquest of Assyria. ISBN 0-415-14356-X.