Hjelpdiskusjon:Gårder

Legg til diskusjon
Aktive diskusjoner

Da startet jeg denne, noen med flere idéer?--Harry Wad 19. feb 2007 kl. 01:15 (CET)


Venter på kommentarer og tilbakemeldinger.--Harry Wad 19. feb 2007 kl. 23:53 (CET)


Tror den er ferdig nå.--Harry Wad 24. feb 2007 kl. 00:47 (CET)

AnnetRediger

Vi bør muligens ha en (infoboks gårdsbruk)

Bilde

Gårdsnavn =

Gnr/bnr=

Kommune=

Fylke=

Areal= i antall mål/da

Produksjon= Korn o.l.

Driftsform= Konvensjonell/ Økologisk /Delvis økologisk

Bruker= Navn på dagens bruker

--Harry Wad 24. feb 2007 kl. 00:47 (CET)

Artikkelnavn og gårdsnavnetRediger

En del av teksten om artikkelnavn og gårdsnavnet inneholder flere norskfeil og dårlige setningssammensetninger.

Jeg fåreslår at de to seksjonene endres til følgende:

== Artikkelnavn ==
Navn (kommunen, gnr./bnr.). Her er det viktig at både kommunen, gårdsnumra og bruksnumra kommer frem siden det ofte er flere gårder med samme navn, også i samme kommune.
Eksempler: Østgarden Venjer (Eidsvoll, 140/3,33) og Østgarden Venjer (Eidsvoll, 140/55).
== Gårdsnavnet ==
Uttalen, etymologien til navnet samt tidligere skrivemåter.

Begrunnelse:

  • Jeg ser ingen grunn til at "Navn (kommune, gnr/bnr)" skal være en egen artikkel.
  • "Navn (kommune, gnr./bnr.)" bør framheves for å vise hva som hører med til tittelen.
  • "Navn" bør utheves for å vise at navnet er artikkelinnholdets egentlige tittel. (Kommunenavnet og numra hører ikke til det egentlige navnet men skal brukes for å unngå forvirrelser og like titler.)
  • Gnr. og bnr. er forkortelser og skal ha punktum.
  • Tittelen skal inneholde kommunens navn, gardsnumra og bruksnumra og ikke en kommunes navn, ett gardsnummer og ett bruksnummer om det finnes flere nummer på den samme eiendommen.
  • Uttrykksmåten gnr./bnr. kan brukes i titler, men bør unngås i sammenhengende tekst og setninger.
  • Kommunenavn, gardsnummer og bruksnummer er tre ledd som skal skrives med komma mellom de to første og "og" før det siste i setningssammenhenger.
  • Ikke alle vet hva gnr. og bnr. står for. Det er naturlig å nevne orda i sin helhet minst en gang i teksten.
  • Klønete forklart i to separerte seksjoner hvorfor man trenger både kommunenavn, gardsnummer og bruksnummer.
  • Gardseksemplene er to eksempler og ikke ett eksempel.
  • Hele titlene (både navnet og beliggelsen) bør i eksemplene markeres for å tydeliggjøre hva som hører til titlene.
  • Navna (uten beliggenheten) bør utheves i fet skrift for å vise hvordan artikkelen bør innledes, sånn at selve gardsnavnet (navnet på det artikkelen omhandler) kommer fram.
  • Tilleggsbetegnelser som legges til gardsnavn skrives i hovedsak før gardsnavnet og ikke etter. (Altså Østgarden Venjer, ikke Venjer østre.)
  • Tilleggsbetegnelser skrives med stor bokstav når de opptrer som deler av et navn.
  • I det spesifikke tilfellet er det tydelig at det er betegnelsen østgarden som benyttes framfor østre.
  • Gardsnavnet skrives Venjer, som er dagens offisielle skriftform.
  • Den ene eiendommen har bruksnumrene 3 og 33. Det er viktig å få fram at alle gards- og bruksnummer på eiendommer bør komme fram. Det er også fint å få vist hvordan slike tilfeller bør skrives med komma mellom de ulike numrene.
  • De to eksemplene trenger et "og" mellom seg.
  • Med eksemplene som en setning trenger den punktum til slutt. (Alternativet er å skrive de som ei liste.)
  • Meninga i teksten etter eksemplene er uklar og kan flettes med den tidligere setninga med omtrentlig samme mening.
  • Setninga "Gårds- og bruksnummer 140/3,33 finnes jo i flere kommuner." er dårlig formulert.
  • Om gardsnavnet, er det viktigste å få fram uttalen (siden den er i bruk).
  • Etter uttalen er det viktig med etymologien til navnet der den er kjent. Dersom navnet har tvetydig opprinnelse bør de ulike troverdige forklaringene nevnes. Forklaringer basert på folketradisjoner og sagn kan nevnes der det er interessant dersom det ikke kommer i veien for faglig sannsynlige forklaringer.
  • Tidligere skrivemåter av gardsnavnet og eventuelt tidligere navn, med årstall for forekomst, kan tas med til slutt (siden de ikke er i bruk men er en historisk opplysning).
  • I setninga angående gardsnavnet kan ordet "om" byttes ut med "av". En bedre måte å skrive forklaringa av betydninga av navnet på er etymologien til navnet.
  • Punktet "tidligere navn" er veldig skjeldent relevant og det minst viktige fordi norske gardsnavn skjeldent bytter selve navnet men bytter skrivemåtene av det. I særskilte tilfeller hvor gamle gardsnavn har gått over til å hete "Prestegarden" for eksempel kan de gamle forekomstene av det opprinnelige gardsnavnet, med årstall for forekomst, nevnes sammen med de eldre skriveformene.

Siffuor Kuzmuus 16. feb 2009 kl. 17:06 (CET)

Det er bare å forandre det. Harry Wad 16. feb 2009 kl. 18:27 (CET)
Tilbake til siden «Gårder».