Hinduistisk kosmologi
Hinduistisk kosmologi er kosmologien innenfor hinduismen, som finnes gjengitt i Rig Veda og Puranaene. Den beskriver et univers som skapes og ødelegges gjennom repeterende serier av sykluser. Et univers har i denne kosmogonien en levetid på 4,320,000,000 år, og blir betegnet som en «Brahmās dag», en dag i livet til den høyeste guddommen Brahmā. Etter dette ødelegges universet i en prosess kalt Pralaya og etterfølges av en «Brahmās natt», som er like lang. 360 slike «Brahmās døgn» utgjør et «Brahmās år», og prosessen blir antatt å gjenta seg i 100 «Brahmās år», som utgjør Brahmās livssyklus.
En «Brahmās dag» er igjen inndelt i 1000 «store sykluser» Maha Yugāer, på 4,320,000 år, og innenfor disse igjen er det mindre sykluser. Bhagavata-Purana utvider dette konseptet til parallelle universer, som hvert enkelt har sine egne sykluser.
Litteratur rediger
- Haug, Martin (1863). The Aitareya Brahmanam of the Rigveda, Containing the Earliest Speculations of the Brahmans on the Meaning of the Sacrificial Prayers. ISBN 0-404-57848-9.
- Joseph, George G. (2000). The Crest of the Peacock: Non-European Roots of Mathematics, 2nd edition. Penguin Books, London. ISBN 0-691-00659-8.
- Kak, Subhash C. (2000). 'Birth and Early Development of Indian Astronomy'. In Selin, Helaine (2000). Astronomy Across Cultures: The History of Non-Western Astronomy (303-340). Boston: Kluwer. ISBN 0-7923-6363-9.
- Teresi, Dick (2002). Lost Discoveries: The Ancient Roots of Modern Science - from the Babylonians to the Maya. Simon & Schuster, New York. ISBN 0-684-83718-8.