Hi-fi

gjengivelse av lyd med høy naturtrohet; kvalitet på lydutstyr

Hi-fi eller hifi benyttes om lydgjengivelse i elektronisk utstyr, og hentyder at reproduksjonen (avspillingen) skal være svært nær originalen i kvalitet. Hi-fi er en forkortelse for det engelske begrepet high fidelity, som i denne sammenhengen mer eller mindre direkte kan oversettes som «høy naturtrohet».[1]

Typisk design på hi-fi-høyttalere.

Hifi-standarden DIN 45500Rediger

Hi-fi er også en standard for lydgjengivelsesutstyr gitt i DIN 45500 som kom i 1970-årene.[når?] De fleste moderne musikkanlegg holder seg langt innenfor rammene av denne standarden, og på denne måten kan man si at «Hi-Fi»-merket som man kan sees på en del gamle stereoanlegg har blitt utdatert og mistet noe av sin nytteverdi som et kvalitetsmerke.

Bruk i dagRediger

Uttrykket hi-fi brukes fremdeles i dag av forretninger og entusiaster som fokuserer på lydsystemer med høy kvalitet.

ReferanserRediger

  1. ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 31. juli 2021. 
 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.