Hexapoder er en gruppe som omfatter insektene og deres nærmeste slektninger av små og unnselige jordbunnsdyr. De har alle seks bein i motsetning til alle andre leddyr som har flere bein. Hexapodene består av tre ordner av små, skjøre leddyr i tillegg til insektene. Det nøyaktige slektskapsforholdet mellom disse gruppene er ikke fullt ut klarlagt.[2]

Hexapoder
Sølvkre
Sølvkre
Vitenskapelig(e)
navn
:
Hexapoda
Norsk(e) navn: Hexapoder, seksfotinger
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Gruppe: Mandibeldyr
Antall arter: anslag: 6-30 000 000
beskrevet: ca. 1 000 000[1]
ca. 21 000 i Norge
Habitat: Terrestrisk og limnisk
Utbredelse: Hele jorden
Delgrupper:

SystematikkRediger

Foruten insekter består hexapodene av spretthaler, proturer og tohaler. I en del systematiske arbeider er tohalene insektenes nærmeste slektninger og navnet «insekter» brukes da om hele Hexapoda.[3] I andre analyser er de tre små ordnene samlet i en egen klasse gjemtkjevinger, med insektene i en annen klasse Insecta.[4] Det finnes også en alternativ navnsetting, der Hexapodene er en klasse og deles i gjemtkjevinger (Entognatha) og Ectognatha («ytre kjever»). Ectognathene kalles da ekte insekter og er lik klasse Insecta slik den vanligvis blir forstått.[5]

BygningRediger

Hexapodene er landlevende og stort sett små dyr, med lengden på voksne dyr fra 0,5 til 300nbsp;mm. Gassutveksling foregår via trakéer eller direkte over huden hos de aller minste artene. Bygningen avviker fra andre leddyr ved at kroppens segmenter er slått sammen til tre tydelige deler: Hodet, brystet og bakkroppen.[6][7] Hodedelen består av et forsegment acron hvor øynene normalt sitter (fraværende i Protura og Diplura), som følges av seks segmenter med følgende vedheng:[8]

Segment I. Ingen
Segment II. Antenner (følehorn), mangler hos Protura
Segment III. Labrum (overleppe)
Segment IV. Mandibler (knusekjever)
Segment V. Maxiller (tyggekjever)
Segment VI. Labium (underleppe)

Åpningen inn til svelget ligger mellom fjerde og femte segment. En utstikker fra segmentene foran munnen kalt Labrum ligger som et lokk over selve munnåpningen.[9] Hos insektene er alle disse mundelene synlige fra utsiden, mens de hos entognatene ligger gjemt inne i hodekapselen. Tilsvarende hodevedheng finnes med litt annen fordeling hos myriapoder (tusenbein og skolopendere) og hos krepsdyr.[10]

ReferanserRediger

  1. ^ Hågvar, Eline Benestad. 2009.
  2. ^ David A. Grimaldi & Michael S. Engel (2005). «Arthropods and the origin of insects». Evolution of the Insects. Cambridge University Press. s. 93–118. ISBN 978-0-521-82149-0. 
  3. ^ Cranshaw, W. & Redak, R. (2013). Bugs rule! : an introduction to the world of insects. Princeton [etc.]: Princeton University Press. s. 137. ISBN 0691124957. 
  4. ^ P. J. Gullan, Peter Cranston (2010). «Insect systematics: phylogeny and classification». The Insects: an Outline of Entomology (4th utg.). John Wiley and Sons. s. 189–222. ISBN 978-1-4443-3036-6. 
  5. ^ Kraus, O. (1998). «Phylogenetic relationship between higher taxa of tracheate arthropods». I Foerty, R.A. & Thomas, R.H. Arthropod Relationships. Dordrecht: Springer Netherlands. s. 295. ISBN 978-94-011-4904-4. Besøkt 23. desember 2015. 
  6. ^ «Hexapoda facts, information, pictures | Encyclopedia.com articles about Hexapoda» (engelsk). 
  7. ^ «Hexapoda». 
  8. ^ «Hexapoda». 
  9. ^ «Hexapoda (Insecta): General Characteristics | easybiologyclass» (engelsk). 
  10. ^ Boundless (26. mai 2016). «Subphyla of Arthropoda». Boundless (engelsk). [død lenke]

Eksterne lenkerRediger