Hermannsdalen
Hermannsdalen er en dal og en nedlagt gård i Moskenes kommune i Nordland. Stedet ligger på vestsida av Moskenesøya, omtrent rett overfor Vindstad i Reinefjorden på østsida av øya. Dalen er ca. 2,5 kilometer lang, med det ca. 1,1 kilometer lange Hermannsdalsvatnet (2 moh.) i den nederste delen og et mindre vann, Øvervatnet (144 moh.), lengre oppe. Navnet Hermannsdalen skal ifølge et sagn komme fra en mann ved navn Hermann som forliste utenfor dalen og berget seg på land der.
I dag er det ingen bosatte på vestsida («yttersida») av Moskenesøya, men fram til rundt 1950 var det flere små bygder og gårder i bukter og viker på den sida av øya. Sammen med fiskeværene Helle og Refsvika lengre sør var Hermannsdalen et av de siste stedene på yttersida som ble fraflyttet, da familien som bodde der flyttet til Reine i 1950.
Gården i Hermannsdalen ligger under fjellet ved det smale eidet mellom sjøen og Hermannsdalsvatnet. Hermannsdalen ligger ved ei rullesteinstrand, og de sterke brottsjøene gjør det svært vanskelig å legge til med båt. Derfor var stedet aldri noe fiskevær; mennene i Hermannsdalen drev fiske på innersida (i Vestfjorden). Utenom de få gangene om sommeren eller høsten da sjøen var rolig nok til at en kunne legge til med båt, måtte all transport til og fra Hermannsdalen gå fra Vindstad i Reinefjorden over skaret Vindstadhåa (ca. 500 moh.) og gjennom dalen ut til gården. Turen var strabasiøs og tok rundt tre timer ved rask gange. Om vinteren var det ikke mulig å gå over fjellet, og da var de som bodde i Hermannsdalen isolert fra omverdenen.
Hermannsdalen har vært bebodd i hvert fall siden 1600-tallet.[1] I 1900 bodde det 11 personer på gården.[2] Hermannsdalen var relativt fruktbar til Moskenesøya å være. Blant annet ble det dyrket bygg der på slutten av 1800-tallet, og gården hadde god tilgang på fôr.[3] Utover på 1900-tallet gikk barna fra Hermannsdalen på skole på Vindstad. Siden det ikke lot seg gjøre å gå over fjellet om vinteren, var barna da hjemme i Hermannsdalen, men flyttet til Vindstad om våren og bodde på skolen der.[4] Under 2. verdenskrig drev flere miner i land ved Hermannsdalen, og de som ikke eksploderte da de traff fjæresteinene, utgjorde en fare for de som bodde på stedet. Etter krigen fikk Hermannsdalen telefonforbindelse, da en kabel etterlatt av tyskerne ble lagt langs bakken over fjellet fra Vindstad.[5] Fra 1937 fantes det en batteriradio, som ble holdt i skjul for tyskerne under krigen, men gården fikk aldri elektrisk strøm.
Det siste paret som bodde i Hermannsdalen var Julie og Gustav Myhre. Sammen med sine to yngste barn og Gustavs mor, som var nærmere 90 år, flyttet de til Reine i 1950.[6] Våningshuset i Hermannsdalen, som kan ha blitt bygd så tidlig som på 1700-tallet,[7] står fremdeles. Også et uthus og en skjå sto igjen da gården ble fraflyttet, men uthuset ble tatt av sjøen i 1957 og skjåen ødelagt av en storm på 1980-tallet.[8] Fjøset på gården ble revet da familien flyttet, og materialene ble brukt til huset de bygde på Reine.
Hermannsdalstinden, som er Moskenesøya og Vest-Lofotens høyeste fjell, ligger sør for Hermannsdalen, og er oppkalt etter dalen. Den britiske fjellklatreren William Cecil Slingsby besøkte Lofoten i 1903 og 1904, og besteg blant annet Hermannsdalstinden. Han besøkte også gården i Hermannsdalen.[9]
Kilder rediger
- Herbjørn Jakobsen: Hermannsdalen Arkivert 24. mars 2014 hos Wayback Machine. (i Lofotboka -85, s. 18-21)
- ^ Gamle Lofotbilder: Hermannsdalen Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine. (bildetekst av Herbjørn Jakobsen, 7. mai 2008, besøkt 23. september 2012)
- ^ Gro Røde: På et berg eg kalla mett - Hverdagsliv og fraflytting Lofotodden 1900-1950. Orkana Forlag, Stamsund 1994. ISBN 82-91233-04-7 s. 259 (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
- ^ På et berg eg kalla mett, s. 70
- ^ Gamle Lofotbilder: Lærererne Holst på besøk[død lenke] (bildetekst av Herbjørn Jakobsen, 13. oktober 2008, besøkt 23. september 2012)
- ^ Gamle Lofotbilder: På besøk i Hermannsdalen[død lenke] (bildetekst av Herbjørn Jakobsen, 8. september 2008, besøkt 23. september 2012)
- ^ Gamle Lofotbilder: Fraflyttingen[død lenke] (bildetekst av Herbjørn Jakobsen, 5. juni 2008, besøkt 23. september 2012)
- ^ Gamle Lofotbilder: Huset i Dalen[død lenke] (bildetekst av Herbjørn Jakobsen, 14. november 2009, besøkt 23. september 2012)
- ^ Gamle Lofotbilder: Piken i Dalen Arkivert 24. april 2017 hos Wayback Machine. (bildetekst av Herbjørn Jakobsen, 19. september 2010, besøkt 23. september 2012)
- ^ William Cecil Slingsby: Norge - Den nordlige arena - Skisser fra tindebestigninger og oppdagerferder i norsk natur mellom 1872 og 1921. Norsk utgave Grøndahl Dreyer, Oslo 1998. ISBN 82-504-2076-4, flere sider (digitalisert av Nasjonalbiblioteket)