Helioseismologi

Helioseismologi er studien av spredningen av bølgesvingninger, spesielt akustiske trykkbølger, på solen. I motsetning til seismiske bølger på jorden har bølger på solen i praksis ingen skjærekomponent (s-bølger). Trykkbølger på solen antas å bli generert av turbulens i konveksjonssonen nær solens overflate.^[1] Visse frekvenser forsterkes av konstruktiv interferens. De akustiske bølgene sendes til den ytre fotosfæren av solen, som er der hvor lyset som genereres gjennom absorpsjon av strålingsenergi fra kjernefysisk fusjon i sentrum av solen forlater overflaten. Disse svingningene kan påvises på nesten alle tidsserier av solenergi-bilder, men er best observert ved måling av Dopplereffekt på fotosfæriske absorpsjonslinjer. Endringer i utbredelsen av svingningsbølger gjennom solen avslører indre strukturer og gjør det mulig for astrofysikere å utvikle ekstremt detaljerte profiler av de indre forholdene på solen.

Se også rediger

Stjernerotasjon

Referanser rediger

^ Goldreich, P.; Keeley, D.A. (februar 1977). «Solar seismology. II - The stochastic excitation of the solar p-modes by turbulent convection». Astrophysical Journal. 212: 243–251. Bibcode:1977ApJ...212..243G. doi:10.1086/155043.

Eksterne lenker rediger

(engelsk) Non-technical description of helio- and asteroseismology

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[Keeley1977-1] Goldreich, P.; Keeley, D.A. (februar 1977). «Solar seismology. II - The stochastic excitation of the solar p-modes by turbulent convection». Astrophysical Journal. 212: 243–251. Bibcode:1977ApJ...212..243G. doi:10.1086/155043.

[1]