Helgenomsekvensering

Helgenomsekvensering eller genomsekvensering[1] er en prosess som sekvenserer, det vil si avdekker rekkefølgen av, alle nukleotider i et genom. Et genom er arvestoffet i en organisme. Nukleotider er byggesteiner i nukleinsyremolekyler (DNA og RNA), og består av en nitrogenbase koblet sammen med et sukkermolekyl (ribose i RNA og deoksyribose i DNA) og et eller flere fosfation. Helgenomsekvensering innebærer sekvensering av både DNA i kromosomene og mitokondrielt DNA og for planter, i kloroplasten.

En genomsekvensering som ikke er helgenomsekvensering (engelsk: Whole Genome Sequencing – WGS) kan være eksomsekvensering.[2] DNA-sekvensering er et grunnlag for begge.

Praktisk bruk rediger

Helgenomsekvensering har for det meste vært brukt innen forskning, og er også tatt i bruk innen behandlende medisin. Genom-sekvensdata kan være et viktig verktøy for å avgjøre hva som skal gjøres med en pasient. Gensekvensering brukes også til å finne funksjonelle varianter av f.eks. virus og forbedre kunnskapen som er tilgjengelig for forskere innen evolusjonsbiologi.

Helgenomsekvensering kom i fokus i 2021 under koronaviruspandemien. Ved helgenomsekvensering kan man avgjøre hvilken variant av SARS-CoV-2-virus en pasient er smittet av. Dette ble viktig fordi den engelske mutasjonen VOC-202012/01 er mer smittsom enn den første varianten av viruset.[3]

Innen fiskeoppdrett er helgenomsekvensering også i bruk.[4]

Referanser rediger

  1. ^ «Genomsekvensering - Språkrådets termwiki». www.termwiki.sprakradet.no. Besøkt 24. mars 2021. 
  2. ^ Diagnostisk eksomsekvensering – norske erfaringer tidsskriftet.no, nr. 20, 2015. side 1833–1837.
  3. ^ FHI styrker kapasiteten for analyse av prøver Arkivert 26. januar 2021 hos Wayback Machine.. Folkehelseinstituttet. Besøkt 26. januar 2021.
  4. ^ Nytt virus funnet på berggylte kan forklare yngeldødelighet. Kyst.no. Besøkt 26. januar 2021.<

Eksterne lenker rediger