Helg
Helg er et eldre norsk ord, gammelnorsk helgr, avledet av «hellig». Ordet betegner en helligdag, en fridag eller to-tre fridager på rad. Bruken og betydningen av ordet har endret seg etter at det ble vanlig med lørdagsfri på 1960-tallet.[1]
Hverdag og helg rediger
I dag betegner helg vanligvis perioden fra arbeidstidas slutt på fredag til den begynner igjen mandag. Det betyr at lørdag og søndag er fridager. Søndag er en offisiell helligdag hvor de fleste har fri, og det gjelder spesielle restriksjoner på hvilke tjenester som skal være tilgjengelige. Lørdagen er derimot i rettslig forstand en arbeidsdag, men sedvane og overenskomster i arbeidslivet har gjort at de fleste ikke arbeider på lørdager.
Liv i helgene rediger
Offentlige transportmidler har gjerne egne helgeruter med lavere frekvens. Offentlige kontorer så vel som private firma har som regel stengt. Derimot holder varehandelen åpent på lørdag, mens hotell- og restaurantnæringen oftest har åpent både lørdag og søndag. Det gis ikke ordinær undervisning i skolen, men det finnes et utall helgekurs og helgesamlinger for deltidsstudenter. Videre er det svært vanlig at idrettslag og øvrige fritidsorganisasjoner legger arrangement som turneringer, samlinger og mesterskap til helgene. Restauranter, barer og nattklubber er spesielt godt besøkt på fredags- og lørdagskveldene. Derimot er det en økende tendens til at teaterforestillinger, konserter og øvrige kulturaktiviteter legges til hverdagskvelder. Kulturfestivaler legges allikevel gjerne til helgene.
Weekend rediger
Et synonym i moderne norsk er det engelske innlånet weekend.[2] Det er mye brukt innen reiselivet som betegnelse på kortere ferier og hotellopphold over en helg. [trenger referanse]
Ordet skrev seg opprinnelig fra den lokale dialekten i Staffordshire og ble første gang registrert i engelsk språk i tidsskriftet Notes & Queries i 1879: «I Staffordshire sier man, at når en person drar hjemmefra ved arbeidsukens slutt lørdag ettermiddag, og skal være hos venner et stykke unna lørdag kveld og søndag, da skal han tilbringe weekenden der.» [3]
Langhelg rediger
En langhelg er et moderne uttrykk for en utvidet helg. Dersom man tar fri fredag og mandag og reiser bort i til sammen fire dager, er det et eksempel på en langhelg. Et annet uttrykk for dette er en oval helg.
Helgehistorier rediger
Ordet weekend ble skapt i England på 1800-tallet, da det ble vanlig å få fri etter lunsj på lørdag. Det engelske ordet har hatt sin seiersgang blant verdens språk, og brukes enten som lånord (europeisk fransk le week-end, dansk weekenden) eller som lånoversettelse (kanadisk fransk la fin de semaine, svensk "veckoslutet", tysk das Wochenende, spansk fin de semana). På norsk er ordet også i bruk, men ordet helg er det vanligste.
Helg og høytid rediger
Tidligere, da det var vanlig å arbeide på lørdag, bruktes ordet i de tilfellene da en søndag og en helligdag eller flere helligdager gav sammenhengende fri. Eksempler er julehelga, påskehelga og pinsehelga. Denne betydningen er fortsatt aktuell, men etter at det ble lørdagsfri, presiserer man gjerne i moderne språkbruk med å kalle dette en langhelg.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Oppslagsordet «helg» i Det Norske Akademis ordbok
- ^ Oppslagsordet «weekend» i Det Norske Akademis ordbok
- ^ "In Staffordshire, if a person leaves home at the end of his week’s work on the Saturday afternoon to spend the evening of Saturday and the following Sunday with friends at a distance, he is said to be spending his week-end at So-and-so," fundet i: http://www.theatlantic.com/business/archive/2014/08/where-the-five-day-workweek-came-from/378870/