En hegd er en gjenstand av tre som brukes sammen med et reip eller et tau til å tjore et lass, eller til å lage ei bør som en mann kunne bære på ryggen. Hegden består av et trestykke, 30 - 35 cm langt, som bøyes slik at endene stikker ut som horn. For å gjøre emnet bøyelig kan det dampes. Krysset bindes sammen eller festes på annen måte. En bedre, men svært tidkrevende, metode er å bøye til en ung kvist og la denne vokse til et sjølgrodd hegd-emne.

Hegd av einer med årstallet 1863 samt eierens initialer innskåret, fra Aust-Agder-Museets samlinger i Kuben, Arendal.

En hegd brukes til å tjore lass eller til børetau, eller til å holde seil festet til et skråstilt stag. Disse kan kalles seilhegd og ble produsert av blokkmakere.[1]

Referanser rediger

  1. ^ Karl Ragnar Gjertsen: Fra en blokkmakers verksted. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1979.

Eksterne lenker rediger