Hedehusene

Hedehusene i Høje-Taastrup kommune er en nordøstsjællandsk tettsted med 11 404 innbyggere (2008)[1], beliggende ved banestrekningen København-Roskilde. Byen tilhører Region Hovedstaden og fungerer som drabantby til Hovedstadsområdet. Hedehusene oppstod opprinnelig ved den første jernbanestrekningen fra København mot Vestsjælland.

Hedehusene
Denmark-Hedehusene Station.jpg
LandDanmark Danmark
RegionHovedstaden
KommuneHøje-Taastrup
TidssoneUTC+01:00, UTC+2:00

Hedehusene
55°39′00″N 12°11′55″Ø

HistorieRediger

 
Skilt med forklaring til Kallerupsteinen.

Kallerupsteinen er en av Danmarks eldste runesteiner. Steinen er fra ca. 800825. Den ble funnet ved Kallerup, nord for Hedehusene i 1827. Steinen er i dag oppstilt ved Ansgarkirken. Teksten er: «Hornbores, Svides ætlings sten.»

Kirken fikk nettopp sitt navn etter Ansgar ved innvielsen i 1921. Han kom nemlig til landet i samme periode.

På Kallerupsteinen ses to små skålformede fordypninger. De menes å være elementer i en kult og er mye eldre enn runetegnene.

Ved anleggelsen av den første anlagte landeveien (Kongeveien) mellom København og Roskilde i 1642, ønsket kong Christian IV at det skulle bygges et hus for en kronefogd til bevoktning av bommer ved veien. Dette ble det første huset på heden' – senere Hedehusene. Man kan derfor med rette si at kong Christian IV er Hedehusenes grunnlegger. Veiens status som kongevei ble fjernet om lag 20 år senere og Kongens Hedehus bele kro.

Kongeveien forfalt, men ble på 1700-tallet erstattet av den nåværende Roskildevej, som også passerer Hedehusene. Det er i Hedehusene at Roskildevej (veien fra København mot Roskilde) går over i Københavnsvej (veien fra Roskilde mot København).

En kro ble til to-tre kroer[2], men det er stort sett det som skjedde i Hedehusene frem til jernbanen ble bygget i 1847. At det ble anlagt en stasjon i Hedehusene skyldtes først og fremst at datidens lokomotiver ofte måtte fylle på vann. Mange amerikanske byer er blitt til av samme grunn. I Hedehusene gikk det imidlertid fortsatt mange år før det kom et par hus rundt kroen og stasjonen. Det var langt til landsbyene Kallerup, Fløng og Baldersbrønde.

Fra århundreskiftet og fremover skjedde det en betydelig vekst i Hedehusene, først satt i gang av Hedehusene Tæglverk, som i begynnelsen av 1900-tallet var landets største og senere blant de største pukkverkene i området. Hedehusene stasjon var en av de største godsbanegårdene da dagens, den tredje stasjonen i Hedehusene, ble innviet i 1917.

Hedehusene i dagRediger

I dag har Hedehusene voks sammen med Kallerup og Fløng i nord og Baldersbrønde i øst. Hovedgaten, som Roskildevej begynner fra, er den viktigste handelsgaten. Rockwool som finnes vest for byen, er den største arbeidsplassen.

Hedeland sør og vest for byen er et enestående og særpreget naturområde i tidligere grusområder.

InnvandrereRediger

Fra slutten av 1970-årene til begynnelsen av 1980-årene bosatte de første innvandrerne seg i Hedehusene, og de var blant de første som leide boliger i Charlotteager rett etter oppføringen. I dag kan man støte på beboere av flere ulike nasjonaliteter, som er rundt 30 i antall. Imidlertid er den største innvandrergruppen fra Tyrkia, hovedsakelig fra byene Sivas, Konya og Ankara. Men det bor også mindre grupper fra det tidligere Jugoslavia (Bosnia), Kosovo, Kroatia, Pakistan, Marokko, Iran og Irak.

Det er omkring 1 000–1 500 innvandrere i Hedehusene.

ReferanserRediger

  1. ^ Statistikbanken Tabell BEF 44
  2. ^ «Byvandringer i Hedehusene». Arkivert fra originalen 25. juni 2010. Besøkt 26. november 2009. 

LitteraturRediger

  • Else Trier: Høje-Taastrup Kommune i fortid og nutid, ISBN 87-982215-2-3
  • Martin Hansen: Hedehusene, Kallerup og Baldersbrønde gennem tiderne, Hedehusene Bogtrykkeri, 1974