Harvey Weinstein

amerikansk filmprodusent

Harvey Weinstein (født 19. mars 1952 i Queens i New York City) er en amerikansk filmprodusent og en av grunnleggerne av Miramax Films.

Harvey Weinstein
Født19. mars 1952[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
New York
BeskjeftigelseFilmprodusent, ansvarlig produsent, skuespiller, filmregissør, manusforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity at Buffalo
John Bowne High School
State University of New York at Buffalo School of Management
EktefelleGeorgina Chapman (20072021)
SøskenBob Weinstein
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (20122017)[5][6]
Kommandør av Order of the British Empire (20042020)[7]
Oscar for beste film (for: Shakespeare in Love)
BAFTA (1999)
Hugo Award for Best Dramatic Presentation (2002) (for: Ringenes herre: Ringens brorskap)
Aktive år19812017
IMDbIMDb

I 2020 ble han dømt til 23 år i fengsel for å ha begått seksuelle overgrep mot to kvinner.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Weinstein ble født av jødiske foreldre[8] i Flushing i bydelen Queens i New York. Han vokste opp i Buffalo i samme delstat, og ble utdannet ved University of Buffalo.

Forretningsmann, filmindustrien rediger

Sammen med broren Bob startet han som konsertpromotør, før de begynte med film etter å ha kjøpt de amerikanske rettighetene til The Secret Policeman's Ball, en filmet veledighetskonsert fra Amnesty International. For overskuddet av dette startet de selskapet Miramax, navngitt etter foreldrene deres Miriam og Max.

Harvey Weinstein og Miramax kom for første gang i fokus da de lanserte Errol Morris sin dokumentar The Thin Blue Line i 1988, som handlet om Randall Adams, en dødsdømt, uskyldig fange. Oppmerksomheten rundt filmen førte til en ny behandling av straffesaken mot ham og han ble frikjent. Året etter kjøpte de rettighetene til Steven Soderberghs Sex, løgner og videotape, hvis suksess gjorde Miramax til den ledende, uavhengige filmdistributøren.

I 1989 lanserte de også to kontroversielle filmer, Peter Greenaways Kokken, tyven, hans kone og hennes elsker og Bind meg, elsk meg! av Pedro Almodovar. MPAA ga begge filmene en X-sensur, ikke tillatt for personer under 18 år. Weinstein saksøkte MPAA, og selv om saken ble avvist, var det en medvirkede årsak til at MPAA erstatte X-sensuren med NC-17.

Miramax fortsatte å vokse frem til The Walt Disney Company kjøpte selskapet av brødrene Weinstein for 80 millioner amerikanske dollar. Avtalen sikret dem fortsatt kontroll over selskapet, og året etter kom deres første kassasuksess, Quentin Tarantinos Pulp Fiction.

I 1996 fikk Miramax sin første Oscar for beste film, for Den engelske pasienten. Dette var starten på en rekke av priser for filmer som Den enestående Will Hunting og Shakespeare in Love, der Weinstein også var produsent.

Den 29. mars 2005 ble det kunngjort at Disney ikke ville fornye avtalen med Weinstein-brødrene om fortsatt drift av Miramax. Bob og Harvey har nå startet et nytt produksjonsselskap, The Weinstein Company.

Anklager om overgrep rediger

5. oktober 2017 publiserte The New York Times en artikkel som hevdet at Weinstein i en årrekke hadde betalt erstatninger til personer som beskyldte han for seksuell trakassering. Skuespillerne Rose McGowan og Ashley Judd sto frem med sine erfaringer.[9] Noen dager senere ble han sparket fra sitt eget selskap.[10] 10. oktober publiserte magasinet The New Yorker en lengre sak om Weinstein, hvor tre kvinner anklaget ham for voldtekt. I sin regissørdebut Scarlet Diva fra 2000 skrev Argento inn en scene som lignet på hennes første møte med Weinstein. Men i scenen klarte kvinnen å komme seg unna mannen. Det ble også publisert et opptak hvor Weinstein innrømmer å ha klådd på den italienske modellen Ambra Battilana Gutierrez.[11] Anklagene fra Gutierrez var kjent fra før, men ble undergravd av tabloidpressen. Gutierrez skrev under på en avtale om hemmelighold, og pratet ikke med The New Yorker.[12]

I alt er Weinstein beskyldt for overgrep mot mer enn 70 kvinner. Noen av de påståtte handlingene kan også falle innunder menneskehandel.[13]

Etter beskyldningene valgte Weinsteins kone, Georgina Chapman, å gå fra ham.[14] Han ble ekskludert fra Academy of Motion Picture Arts and Sciences 14. oktober 2017.[15]

Dom, fengsling rediger

24. februar 2020 ble han domfelt for voldtekt og seksuelle overgrep mot to kvinner i en straffesak i New York.[16] Under straffeutmålingen 11. mars 2020 ble han dømt til 23 års fengsel.[17][18]

I mars 2020 ble han i fengselet Wende Correctional Facility i delstaten New York testet positiv for COVID-19.[19] Han var symptomfri men ble satt i isolasjon.[20]

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harvey-Weinstein, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 173929400, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025329, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id weinstein-harvey, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Harvey Weinstein: Rose McGowan remercie Emmanuel Macron d'être "du bon côté de l'histoire"», publisert i Huffington Post France, utgitt 16. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Harvey Weinstein décoré de la Légion d'honneur par Sarkozy», publisert i Le Point, utgitt 7. mars 2012[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The London Gazette 63116, side(r) 15862[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Harvey Weinstein Urges Jews to Take on Anti-Semites: "Kick These Guys in the Ass"». The Hollywood Reporter (engelsk). 24. mars 2015. Besøkt 2. april 2021. 
  9. ^ Jodi Kantor; Megan Twohey (5. oktober 2017). «Harvey Weinstein Paid Off Sexual Harassment Accusers for Decades». The New York Times (engelsk). Besøkt 11. mars 2020. 
  10. ^ «Filmprodusent Harvey Weinstein sparket etter trakasseringsanklager». NRK Kultur. NTB. 9. oktober 2017. Besøkt 11. mars 2020. 
  11. ^ Ronan Farrow (10. oktober 2017). «From Aggressive Overtures to Sexual Assault: Harvey Weinstein’s Accusers Tell Their Stories». The New Yorker (engelsk). Besøkt 11. mars 2020. 
  12. ^ Kyle Munzenrieder (10. oktober 2017). «How Tabloids Dragged Ambra Gutierrez Through the Mud After She Accused Harvey Weinstein of Groping Her». W Magazine (engelsk). Besøkt 11. mars 2020. 
  13. ^ «Harvey Weinstein must face sex trafficking lawsuit from British actress Kadian Noble». Sky News (engelsk). 14. august 2018. Besøkt 15. august 2018. 
  14. ^ Siri Eggen (11. oktober 2017). «Kona går fra Weinstein etter anklager om seksuell trakassering». VG. Besøkt 11. mars 2020. 
  15. ^ «Harvey Weinstein kastet ut av Oscar-akademiet». Aftenposten. 14. oktober 2017. Besøkt 11. mars 2020. 
  16. ^ «Harvey Weinstein found guilty of rape in watershed case». BBC News (engelsk). 25. februar 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  17. ^ «Harvey Weinstein dømt til 23 års fengsel for voldtekt og seksuelle overgrep». Aftenposten. NTB. 11. mars 2020. Besøkt 11. mars 2020. 
  18. ^ Alnes, Espen (11. mars 2020). «Harvey Weinstein dømd til 23 år i fengsel». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 11. mars 2020. 
  19. ^ Breuninger, Kevin (23. mars 2020). «Convicted rapist, movie mogul Harvey Weinstein tests positive for coronavirus, official says». CNBC. Besøkt 23. mars 2020. 
  20. ^ Ransom, Jan (23. mars 2020). «Harvey Weinstein Tests Positive for the Coronavirus». The New York Times. Besøkt 23. mars 2020. 

Eksterne lenker rediger