Hartvig Bache-Wiig

Hartvig Bache-Wiig
Hartvig Bache-Wiig.jpeg
Født24. oktober 1850[1]Rediger på Wikidata
Trøgstad[1]Rediger på Wikidata
Død9. mai 1922[2]Rediger på Wikidata (71 år)
Barn Jens Bache-WiigRediger på Wikidata
Beskjeftigelse ForretningsdrivendeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Hartvig Bache-Wiig (født 24. oktober 1850 i Trøgstad, død 9. mai 1922) var en norsk industrigründer og forretningsmann.

Den unge Hartvig Bakke var pleiesønn hos Olai Viig i Trøgstad, derav dobbeltnavnet. Som voksen eiet og drev han Bønsdalen cellulosefabrikk i Eidsvoll sammen med broren Carl. I 1893 kjøpte brødrene Fjeldhammer Brug med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter Vincentz Thurmann Ihlen (død 1892). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap (nå Icopal AS) som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til.

I 1889 flyttet Bache-Wiig til Kristiania, og kjøpte det konkursrammede Bentse Brug. Han startet opp igjen driften, nå under navnet Akerselvens Papirfabrik. I denne perioden fikk Bache-Wiig bygget en stor villa, oppført i årene 1889-91 etter tegninger av akitekt Harald Olsen. Men brødrene Bache-Wiig drev en risikabel virksomhet. Deres fabrikk var høyt belånt, og sto sentralt i konkursen i Den norske Diskontobank, som utløste krakket i Kristiania i 1899. Den store villaen ble overtatt av brukseier G. W. Hammer, men også han ble rammet av dette krakket. Bygget står fortsatt, og er vernet. Adressen er Sandakerveien 52, nå bedre kjent som Blystadvillaen.[3]

Hartvig Bache-Wiig var med på stiftelsen av Norske Papirfabrikanters Forening i 1893, og ble foreningens første leder.[4]

I 1896 kjøpte brødrene gullverket i Eidsvoll, som da hadde ligget brakk i 85 år. De solgte det videre allerede året etter til det engelske selskapet The Golden Mint Mines Limited for 400 000 kroner.[5]

Rundt århundreskiftet var det økonomiske nedgangstider, og Bache-Wiig var på konkursens rand. Ved Akerselva var utvidelsesmulighetene små og vannkraften begrenset. Dessuten gjorde beliggenheten uten jernbane eller havn at frakten ble vanskelig. Det kunne noen ganger gå hundrevis av hester mellom bruket og havneområdet. Akerselvens Papirfabrik ble da lagt ned i 1898.

Utviklingen gikk dessuten mot større maskiner. Bache-Wiig-brødrene eide også Embretsfos Fabrikker på Åmot i Modum. Da anlegget ved Akerselva ble lagt ned, ble mange fra arbeidsstokken og mye av utstyret med til Embretsfos. Deriblant den gamle papirmaskinen fra 1838. I 1902 solgte brødrene også denne fabrikken.[6]

I 1900 bodde Bache-Wiig fortsatt i Kristiania, men han engasjerte seg samtidig i byggingen av et tresliperi i Flateby i Enebakk. Her fikk han også utvidet vannkrafttilgangen, og etablerte det første kraftverket i Enebakk i 1902. I 1905 ble tresliperiet ombygd til cellulosefabrikk, men denne brant allerede samme år. Ny drift kom i gang ved Fladeby Cellulosefabrik i 1906, og driften varte til begynnelsen av 1930-tallet.[7]

Hartvig Bache-Wiig døde på Lillehammer i 1922.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036422001303
  2. ^ Aftenposten, 8. mai 1922, dødsannonse
  3. ^ «Sandakerveien 52». arc!. 2002. Besøkt 24. juni 2014. 
  4. ^ a b Jan Arne Sandholtbråten (2012). «Gullverkets gruvehistorie» (PDF). 
  5. ^ «Gullverket». Kulturnett Akershus. Besøkt 24. juni 2014. [død lenke]
  6. ^ Anne Marit Noraker (2006). «Papirets historie. Papirproduksjon i Kristiania». Tobias (1): 21. ISSN 0804-2454. 
  7. ^ «Modelldammen». Enebakk Historielag. Besøkt 24. juni 2014.