Harald Ofstad
Harald Frithjof Seiersted Ofstad (født 13. oktober 1920 i Bergen, død 5. oktober 1994 i Oslo) var en norsk moralfilosof.
| Harald Ofstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. okt. 1920 Bergen | ||
| Død | 5. okt. 1994 (73 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Filosof | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ofstad tok examen artium i 1939 og utdannet seg først til jurist, før han gikk over til filosofi og ble en av Arne Næss' studenter. Han ble cand. mag. i filosofi i 1946, og var universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo fra 1949 til 1954, avbrutt av et opphold ved Yale-universitetet i USA. I 1954 ble han ansatt som professor ved Universitetet i Bergen, men alt året etter flyttet han til Universitetet i Stockholm, hvor han ble værende til han gikk av med pensjon i 1987. Da flyttet han tilbake til Norge og bosatte seg i Oslo.
Ofstads interesse for filosofi oppsto ved møtet med nazismen under andre verdenskrig. Han tolket nazismen som en forakt for svakhet, en teori han utviklet i boken Vår forakt for svakhet (1971). I 1978 rettet han et kraftig angrep på Thorkild Hansens bok Prosessen mot Hamsun.
Bibliografi
rediger- Vår forakt for svakhet. Oslo: Pax, 1971.
- Ansvar og handling. Oslo: Universitetsforlaget, 1980.
- Vi kan ändra världen. Stockholm: Prisma, 1987.