Hans Henrik Struck var en tyskfødt tømmermester som virka i Christiania på midten av 1800-tallet. Han var blant annet med på bygginga av Slottet, som pågikk fra 1825 til 1848.

Tomta som var valgt for Slottet, lå et godt stykke utafor datidas by. Det blei derfor bestemt at det skulle anlegges ei gate som skulle utgjøre en representativ atkomst til kongeboligen. Arbeidet med denne gata, som i dag har navnet Karl Johans gate, begynte i 1837. Dagens Karl Johans gate 27–43 var den gang hagen til maleren Bendix Holm. Struck kjøpte i september 1839 kjøpte den delen som nå er nummer 37, men han solgte den allerede året etter til kjøpmann Døderlein.

Struck blei derimot direkte involvert i bygginga på nummer 41 og 43. Her blei det rundt 1841 oppført to hus med felles fasade av henholdsvis murmester Asmus Lenschow og Struck. At de vågde å bygge så høyt som fire etasjer, var nærmest en sensasjon den gang. Disse gårdene stod fram til 1982, da de blei revet i samband med bygginga av forretningssenteret Paleet. Dagens fasade er en kopi av den opprinnelige.

Struck var også ansvarlig for oppføringa av Engene kirke i 1849 på det opprinnelige stedet i Grimstad.

Struck var styremedlem i Den norske haandværks- og industriforening fra 1851. Av saker han her var opptatt av var blant annet etablering av jernbaneforbindelse mellom hovedstaden og Mjøs-området og opprettelse av «et Understøttelsesselskab og et Hjem for gamle, værdige Trængende blandt Haandværkerne og deres Efterladte»[1]. Dette siste var en radikal tanke, og radikale tanker var ikke noe nytt for Struck. Som svenn hadde han vært med på oppstanden i Warszawa, og i Christiania var han medlem (og en periode leder) av Germania, et selskap for tyskere i byen. Dette selskapet var stifta av Georg Fein, en tysk revolusjonær, som hadde vært med på opprør og opprørsforsøk flere steder i Europa.

Noter rediger

  1. ^ Sitert fra et forslag Struck fremma i Håndverkerforeninga i 1849, gjengitt i Munthe 1896, side 63.

Kilder rediger

  • Guthorm Kavli: Kongens slott, Dreyer 1983
  • Haakon B. Nielson: Det var en gang – vandringer i Oslo og det gamle Christiania, Cappelen 1982
  • Olaf Munthe: Den norske haandværks- og industriforening 1871–1896, Grøndahl 1896
  • Tore Pryser: Gesellar, rebellar og svermarar – om «farlege folk» rundt 1850, Samlaget 1982