Wikipedia

Hans Holtermann

Norsk forretningsmann og godseier
(Omdirigert fra «Hans Henrik Holtermann»)

Hans Holtermann (født ca. 1709 på Sunnmøre, død 1781 på Tøndel i Bjugn) også kjent som Hans Henrik Holtermann (eller Hans Henriksen Holtermann) var en norsk forretningsmann (også omtalt som commerceråd og borger) og godseier.[1] Han var innehaver av øya Giske og kjøpte senere Austrått som ble i familien i over 100 år.

Hans Holtermann
Fødtca. 1709Rediger på Wikidata
Sunnmøre
Død1781Rediger på Wikidata
Bjugn
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
NasjonalitetDanmark-Norge

Bakgrunn og familie rediger

Holtermanns bestefar skal ha innvandret fra Rotenburg til Bergen i 1673 (borgerskap i 1676).[2][3] Hans Holtermanns foreldre var Henrik Holtermann (1683-1728) og Meine Hansdatter Stokberg (datter av handelsmann Hans Frantsen Stokberg og Anna Hansdatter Hagerup).[4] Han var først gift med Margaretha Knudsdatter Wiig (Vik i Ørsta) (1692-1743). Margaretha var datter av lensmann Knut Nilsen Vik (Wiig) og Ragnhild Abelseth som er avbildet sammen med døtrene på epitafium i Ørsta kirke. Søsteren (Holtermanns svigerinne) Elisabeth Wiig var gift med Jørgen Høegh.[5][6] Holtermanns søster Anna Bagge Holtermann var gift Iver Høegh (f. 1715) som var sønn av Elisabeth Wiig og Jørgen Høegh.

Holterman var gift andre gang med Ingeborg Catharine (Cathrina, Cathrine) Hagerup (født 30. august 1730, død juni 1796 i Ørland[7]), datter av biskop Eiler Hagerup d.e..[8] Sorenskriver Melchior Falch var gift med en yngre datter av biskop Hagerup. Ingeborg Catharine Hagerup var kusine av Hans Strøm. Holtermann er omtalt i Strøms verk Søndmørs Beskrivelse.[9]

Holtermann var i første ekteskap gift med Margaretha Wiig (Margrete Wig) som ved bryllupet var 42 år gammel. Magrete Wig var tante av Holtermanns svoger Iver Høegh slik at Holtermann og søsteren Anna gjennom ekteskap ble knyttet til samme familie.[9]

 
Holtermann kjøpte Austrått i 1760 og slo seg ned der. Austrått ble i familien til 1873. Tegning av Gerhard Schønning omkring 1770

Etterkommere rediger

Treliste
  • Etterkommere etter Henrik Holtermann (1683-1728) gift med Meine Stokberg[4]
    • Hans Holtermann (1709-1781), gift Margaretha Knudsdatter Wiig (1692-1743), andre gang med Ingeborg Catharine Hagerup (1730-1796), datter av Eiler Hagerup d.e.
    • Anna Bagge Holtermann (1719-1791)[14] gift 1745[15] med Iver Høegh (f. 1715)[16] sønn av Elisabeth Knudsdatter Wiig (1685-1775) og Jørgen Høegh (1679-1737).[17][9]
      • Elisabet Høeg (1747–) gift med Christian F. Meldal, sogneprest i Borgund[18]
      • Maren (Mein) Cathrine Høeg (1748–1827), gift med presten Ludolph Krohn (1741–1795)
      • Anna Bagge Høgh/Høeg (1750-1839), gift Hans Jacob Mechlenburg (1749–1800)[17][19]
        • Elisabeth Marie Mechlenburg (1781–1853), gift med Carl Rønneberg (1779-1858) «Ålesunds grunnlegger»[20]

Virke rediger

Faren Henrik (1683-1728) fikk borgerskap som kjøpmann i Bergen, men bodde på Gamlem i Borgund. Det var på denne tida ingen kjøpstad på Sunnmøre, Henrik Holtermann var en «uteligger» ved at han hadde løyve til å ligge ute i distriktet (i såkalt «kræmmerleier») og handle med bøndene der. Faren Henrik Holtermann eide Brunholmen 1708-1727 (enken Mein Stochberg kjøpte i 1730 Djuvika og flyttet dit), Hans Holtermann satt med Brunholmen i 1732-1738. Brunholmen er en av de eldste handelsstedene i det som ble sentrum av Ålesund by.[21][22] Brunholmen var vertskap for Christian VI da han med et stort følge reiste langs kysten i 1733.[23] Holtermann var handelsmann i Molde 1746-1750[24] (eiendommene i Molde ble solgte for 1080 riksdaler høsten 1749[4]), og i Djuvika (Djupvika) i Vegsund, Borgund.[25] På 1750-tallet var Holtermann den ledende klippfiskeksportøren i Molde.[9]

På Sunnmøre var han en av de første som begynte med klippfiskhandel.[26] «Hans Holtermann er den første, som satte Klipfisk-Handelen i Drift her paa Stædet», skrev Hans Strøm,[27] Strøms fremstilling av Holtermann som en pioner innenfor klippfisk er trolig en overdrivelse.[9] Holtermann kjøpte handelsstedet Tyskeholmen eller Hundsvær ved Borgenfjorden og tørket klippfisk på svabergene i området, han solgte stedet igjen i 1761.[28]

 
Giske kirke fotografert av Johan Meyer.

Giske rediger

Holtermann kjøpte deler av Giskegodset (øya Giske) av Martinus Hørlock (Høilock) omkring 1750. Ved kjøpet av Giske-eiendommen ble Holtermann eier av Giske kirke (andre kilder oppgir at han fikk skjøte på kirken av kong Fredrik for 40 riksdaler[4][11]). Sammen med Hans Strøm gjennomførte han en stor restaurering av det forfalne bygget.[29] Etter restaureringen laget Hans Strøm et epitaf med blant annet følgende ros av Holtermann:[30]

 Sikkert var gudshuset faldt,

glemt som det var alverden,
hadde ei Holtermann faat,
den gjæve eier og værge,
reist dig til fordums magt.
Og kongen har arbeidet bifaldt.
Nu, o kirke, vil du, frelst kunne synge Guds pris. 

I 1760 solgte han Giske til Nils Hagerup for 5000 riksdaler (Nils Hagerup var Holtermanns fetter og hadde navnet Hagerup etter sin mors stemor).[11] Andre kilder oppgir at Holtermann solgte Giske 2. januar 1763 slik at han et par år satt med både Giske og Austerått.[9]

Austrått rediger

 
Austrått i publikasjon fra 1848 da godset fortsatt tilhørte Holtermanns etterkommere.

Holtermann kjøpte i 1760 Austrått på Ørland av Søren Dass' enke.[31] Holtermann skal ha gitt 26.000 riksdaler for Austrått.[32][1] I 1767 skal han ha fått kongelig privilegium (birkerett) på Austrått med hensyn til skifter, arrester og skatt, og var fritatt for utskriving - slike privilegier ble vanligvis bare gitt til adel. Gerhard Schøning besøkte Austrått i 1774 og gården hadde da 60 kyr, et anselig stuteri, 500 sauer som gikk ute hele året («utegangerfår») og det ble sådd 120 tønner korn. Øygruppen Tarven hørte til Holtermann og ble brukt til åker og beite. Hans Holtermann solgte Austrått til sønnen Eiler for 20.000 riksdaler i 1773. Salget omfattet også laksevarper, sagbruk og i tillegg til selve Austrått en rekke gårder på Ørlandet, i Bjugn og i Åfjord. Samtidig solgte han ut andre eiendommer i Stjørna for 10.000 riksdaler.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d Holtermann, O. (1901). Østeraat - Gaardens Historie og dens Eiere fra det 11te Aarhundredes Begyndelse til vore Tider. Trondhjem: ?. 
  2. ^ Oppslag i Digitalarkivet: Borgerskap i Bergen 1600-1751, 4. mars 2013
  3. ^ «Holtermann – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 23. februar 2016. 
  4. ^ a b c d e f Holtermann, O. (1902). Slægtsbog for familjen Holtermann. Trondheim: Aktietrykkeriet Trondheim (trykt som manuskript). 
  5. ^ «Ragnhild Abelset – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 23. februar 2016. 
  6. ^ Karl Velle: Litt om Ørstens kirke, kirkeeiere og gaarden Ørstenvik. Tidsskrift for Sunnmør historiske lag, 2dre årgang, Aalesund, 1911.
  7. ^ Ministerialbok for Ørland prestegjeld, gravlagt 19. juni 1796, Digitalarkivet, lest 24. februar 2016.
  8. ^ Erlandsen, Andreas (1855): Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems Stift. Christiania: Chr. Tønsbergs forlag.
  9. ^ a b c d e f Årbok for Sunnmøre: tidsskrift for Sunnmøre historielag. [Ålesund]: Musea på Sunnmøre. 2013. 
  10. ^ Bolling, Reidar (1950). Kristenliv i Skogn. Trondheim: (eget forlag). 
  11. ^ a b c Bjørge, Magnar Kruse (1960). Familien Abelseth. Ålesund. 
  12. ^ Hallager, G. (1915). Norges høiesteret 1815-1915. Aschehoug. 
  13. ^ «Ove Bjelke Holtermann – Norsk kunstnerleksikon». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 25. oktober 2022. 
  14. ^ https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002551330
  15. ^ «Iver Jørgenss. Høgh». DIGITALARKIVET. Besøkt 26. oktober 2022. 
  16. ^ «Iver Jørgenss. Høgh (f.1724)». Arkivverket. Besøkt 26. oktober 2022. 
  17. ^ a b Dale, Bjørn Jonson (1999). «Gullsmeden i gamle dagar». Tidsskrift for Sunnmøre Historielag. 
  18. ^ Bugge, Kristian (1923). Aalesunds historie. Aalesund: Sundmørspostens Bok- & Akcidenstrykkeri. 
  19. ^ https://www.digitalarkivet.no/view/303/py00000000098538
  20. ^ https://nbl.snl.no/Carl_R%C3%B8nneberg
  21. ^ Ekroll, Knut (1918): Brunholmen i Aalesund og kongeparrets opphold der 1733. Tidsskrift for Sunnmør Historiske lag. 1916-1917. 8-9de aargang. Utgitt i Aalesund.
  22. ^ Dale, Bjørn Jonson (1987): «Borgarsetet Brunholmen». I Brunholmen og Molja (red av Kjell Skorgevik), Aalesunds Museums skrift nr 16.
  23. ^ Digitalt fortalt: En danskekonge på Brunholmen lest på nett 4. mars 2013.
  24. ^ Schneider, J.A. (1905): Molde og Romsdalen. En historiske oversigt. Trondhjems historiske forening/Oscar Andersens bogtrykkeri.
  25. ^ Dale, Bjørn Jonson (1995): Ørstingar - ættebok for Ørsta. Del 1 1600-1900. Ørsta: Ørsta kommune, s. 132.
  26. ^ Schneider, J.A. (1905): Molde og Romsdalen. En historiske oversigt. Trondhjems historiske forening/Oscar Andersens bogtrykkeri.
  27. ^ Strøm, Hans (1762): Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergen Stift i Norge. Første Part. Sorøe: Trykt hos Jonas Lindgren, s.496.
  28. ^ Grytten, Harald (1979). Om byfolk på landet og landsfolk i byen og andre artikler. Ålesund: Ålesund Museum. 
  29. ^ Giske kyrkje på kirkebyggdatabasen lest på nett 2. mars 2013.
  30. ^ Tennø, Karl og Knut Ekroll (1914): Litt om Giske kapel. Tidsskrift for Sunnmøre Historielag, 6te årgang, Aalesund, 1914.
  31. ^ SNL: Austrått Arkivert 21. september 2013 hos Wayback Machine. lest på nett 2. mars 2013.
  32. ^ Moe, Wladimir (1920): Norske Storgaarder. 2.utg. Kristiania: Aschehoug.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hans_Holtermann&oldid=23055498»