Hans Hammond
Hans Hammond (født 24. september 1733 i Meldal, død 15. september 1792 i Rakkestad) var en norsk prest og forfatter.
| Hans Hammond | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. sep. 1733[1] Meldal | ||
| Død | 15. sep. 1792[1] (58 år) Rakkestad | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, prest | ||
| Søsken | Thomas von Westen Hammond | ||
| Nasjonalitet | Danmark-Norge | ||
Han var sønn av sogneprest Thomas Hammond i Meldal og Else Sophie Lauritzdatter Frich. Etter å ha mistet faren tidlig vokste han opp hos farens ettermann, sogneprest Hans Hornemann. I 1752 gikk han ut av Trondheim katedralskole og fikk deretter attestas ved København Universitet. I 1759 ble han utnevnt til personalkapellan ved Trondheim domkirke. Året etter ble han forflyttet til Trondhjems hospital, og fra 1764 var han residerende kapellan på Bragernes. I 1774 ble han prest ved den danske kirken i London, men han vendte tilbake til Bragernes allerede året etter, nå som sogneprest. Fra 1782 til sin død var han sogneprest i Rakkestad.
Hammond utga Den nordiske Missions Historie (1787), som inneholder mange originaldokumenter. Det er også er et forsvarsskrift for Thomas von Westen.
Referanser rediger
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hans_Hammond[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger