Hans Christian Geelmuyden

Hans Christian Geelmuyden (født 14. januar 1861 i Drammen, død 20. mars 1945 i Oslo) var en prisbelønt norsk medisiner, ekspert på stoffskifte.

Hans Christian Geelmuyden
HansChristianGeelmuyden.jpg
Født14. jan. 1861Rediger på Wikidata
Død20. mars 1945Rediger på Wikidata (84 år)
Beskjeftigelse Lege, biokjemiker, fysiologRediger på Wikidata
FarBernhard Geelmuyden
Søsken Ola Andreas Stang GeelmuydenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det Norske Videnskaps-AkademiRediger på Wikidata
UtmerkelserFridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1924)
ArbeidsstedUniversitetet i OsloRediger på Wikidata

Han var amanuensis ved Fysiologisk institutt ved Det Kongelige Frederiks Universitet 1889–1931. Han mottok dr.med. den 18. mars 1897 på avhandlingen Om aceton som stofvexelprodukt. Experimentelfysiologiske studier, som nobelprisvinner Feodor Lynen mente var første gang noen påviste at ketonemi i diabetes kom av en økt oksidering av fett.[1] Han var altså spesialist på diabetes og publiserte meget i blant andre Ergebnisse der Physiologie.[2]

Han ble i 1891 gift med Helga Johanne Scheel (1871–1951). Deres sønn Knut Bernhard Geelmuyden (1893–1978) ble gift i 1918 med Unni Wiers-Jenssen (1895–1957), søster av Johan Henrik Wiers-Jenssen.[trenger referanse]

PriserRediger

UtgivelserRediger

ReferanserRediger

 Denne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.