Hanns Lilje

tysk prest

Hanns Lilje (født Johannes Ernst Richard 20. august 1899 i Hannover, død 6. januar 1977 i Hannover) var en tysk luthersk teolog og biskop som var en pioner innen økumenikk. Han markerte seg som en motstander av nazi-regimet i Tyskland og satt i fengsel for dette.

Hanns Lilje
Født20. aug. 1899[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hannover[5]
Død6. jan. 1977[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Hannover[6]
BeskjeftigelsePastor, teolog, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Embete
  • President of The Lutheran World Federation (1952–1957)
  • Landesbischof der Evangelisch-lutherischen Landeskirche Hannovers (1947–1971) Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
GravlagtLoccum Abbey
UtmerkelserDelstaten Niedersachsens medalje
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Biografi rediger

Han gjorde tjeneste i 1. verdenskrig etter å ha fullført abitur i 1916, en tjeneste som ga ham Jernkorset. Deretter studerte han teologi og kunsthistorie i Göttingen og Leipzig og ble ordinert til prest i 1924. Deretter hadde han i mange år tjenste som studentprest. I 1932 ble han visepresident i World Student Christian Federation og fra 1934 til 1945 generalsekretær for Det lutherske verdenskonvent.

I utgangspunktet var han positiv til nasjonalsosialismen, men endret syn etter Hitlers maktovertakelsei 1933, da ideen om Gleichschaltung også ble søkt innført i kirken. Sammen med Walter Künneth etablerte Lilje i 1933 Den ungreformatoriske bevegelse, som også Martin Niemöller og Dietrich Bonhoeffer sluttet seg til og som ble en forløper for Bekjennelseskirken i Tyskland under 2. verdenskrig. På grunn av medlemskap i Kreisau-kretsen satt han fengslet i 1944 og 1945 i Berlin og Nürnberg.

Fra 1947 var han biskop i Den evangelisk-lutherske landskirke i Hannover. Samtidig ble han medlem av eksekutivkomiteen i Det Lutherske Verdensforbund, fra 1952 til 1957 var han president. Fra 1948 var han medlem av sentralkomiteen i Kirkenes verdensråd. Samtidig hadde han mange oppgaver for å skape enhet innen den tyske evangeliske kirke. I 1948 grunnla han Deutsches Allgemeines Sonntagsblatt, som utkom frem til år 2000.

Han prekte ofte i radio og var opptatt av å bruke media i kirkens tjeneste.

Bibliografi rediger

  • Das Technische Zeitalter (1928)
  • Luthers Geschichtsanschauung (1932)
  • Mission als göttlicher Auftrag (1935)
  • Der Weg der Kirche Jesu Christi im Kriege (1939)
  • Das Letzte Buch der Bibel (1940)
  • Der Königspriester – Eine indische Novelle (geschrieben im Hausgefängnis der Gestapo Winter 1944/45)
  • Der Krieg als geistige Leistung (1941)
  • Wanderer auf dem Wege (1946)
  • Luther, Anbruch und Krise der Neuzeit (1946), oversatt til norsk i 1953
  • Im finstern Tal (1947)
  • Nihilismus (1947)
  • Goethes Glauben (1949)
  • Kirche und Politik (1951)
  • Freiheit und Bindung in der Ordnung der Wirtschaft (1954)
  • Christ in the world of labour (1954)
  • Welt unter Gott, Rechenschaft einer Reise (1956)
  • Kirche und Welt (1956)
  • Die christlichen Grundlagen der Wirtschaftsgesinnung (1957)
  • Der Autoritätsbegriff in der modernen Demokratie (1959)
  • Christianity in a divided Europe (1961)
  • Leib-seelische Ganzheit (1961)
  • Atheismus-Humanismus-Christentum (1962)
  • Martin Luther, Eine Bildmonographie (1964), norsk utgave 1967
  • Begegnungen (Herausgeber) 1949)

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Hanns Lilje, Munzinger IBA 00000001059, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Hanns Lilje, BNF-ID 12768057s[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Hanns Lilje, Store norske leksikon-ID Hanns_Lilje[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Kilder rediger