Hanno den store

Hanno den store
Comic History of Rome p 162 Hanno announcing to the Mercenaries the Emptiness of the Public Coffers.jpg
Fødtca. 290 f.Kr.Rediger på Wikidata
KartagoRediger på Wikidata
DødAntagelig 3. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata

Hanno den store var en rik karthagensk aristokrat i det 3. århundre f.Kr.

Hannos velstand var basert på landområder han eide i Nord-Afrika, og under den første punerkrigen ledet han fraksjonen i Karthago som var i mot å fortsette krigen mot Roma. Han foretrakk å fortsette å erobre territorium i Afrika fremfor å føre en sjøkrig mot Roma som ikke ville gi ham noen fordeler. I disse forsøkene møtte han motstand i den karthagenske generalen Hamilcar Barca. Hanno demobiliserte den karthagenske marinen i 244 f.Kr. og gav romerne tid til å gjenoppbygge sin marine og til slutt beseire Karthago i 241 f.Kr.

Etter krigen nektet Hanno å betale leiesoldatene som hadde blitt lovet penger og belønninger av Hamilcar. Leiesoldatene gjorde opprør og Hanno tok kontroll over den karthagenske arméen i et forsøk på å beseire dem. Hans forsøk slo feil og han gav kontrollen over hæren tilbake til Hamilcar. Til slutt samarbeidet de om å slå ned opprøret i 238 f.Kr.

Hans kallenavn «den store» fikk han antagelig for sine erobringer blant Karthagos afrikanske fiender, og han fortsatte å være motstander av krig med Roma, som nødvendigvis måtte inkludere marinemanøvrer. Under den andre punerkrigen ledet han den proromerske fraksjonen i Karthago og forhindret at det ble sendt forsyninger til Hamilcars sønn, Hannibal, etter hans seier i slaget ved Cannae. Etter Karthagos nederlag i slaget ved Zama i 202 f.Kr. var han blant ambassadørene som ble sendt for å fremforhandle en fredsavtale med romerne.