Hannes Derlick

grafiker og billedhugger

Johannes Felix Ferdinand Derlick (født 24. august 1906 i Parchwitz i Tyskland (nå Prochowice, Silesia i Polen), død 18. november 1990Nesodden i Norge) var en tysk-norsk billedhugger, maler og grafiker. Han var gift med Edith Marie Derlick (Tidemand Ruud) og fikk to barn; Leikny Derlick i 1934 og Yngve Derlick i 1944.

Hannes Derlick
Født24. aug. 1906[1][2]Rediger på Wikidata
Pardubice
Død18. nov. 1990[1][2]Rediger på Wikidata (84 år)
BeskjeftigelseBilledhugger, grafiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedAkademie der Künste Berlin
BarnLeikny Derlick[3]

Liv og virke rediger

Derlick kom på besøk første gang til Norge i 1925 og 1928. I 1931 kom han tilbake med stipend fra Berlin by Breslau Kunstakademi og Berliner Hochshule für bildende Kunst og bosatte seg i Oslo. I Norge hospiterte han i rader-klassen til Olaf WillumsStatens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Senere fikk han atelierplass hos Betsy Gude SchirmerBygdøy.

På skolen treffer han Edith Tidemand Ruud, elev ved interiørlinjen. De gifter seg i 1933 og året etter blir Leikny Derlick født.

Hannes Derlick kommer fort inn i det norske kunstmiljøet. Han stiller ut hos Blomquist i Oslo og i DetroitDetroit Institute of Arts sammen med blant andre Edvard Munch i 1932 og han deltar fire år på rad på Statens Høstutstilling. Rolf Stenersen kjøper flere av hans arbeider. Derlick blir nær venn av Annemarta og Johan Borgen, og illustrerer Borgens Mumle Gåsegg-petiter i Dagbladet.

I 1937 søker han om å bli løst fra sitt Tyske statsborgerskap, men dette blir avslått etter protest fra den tyske ambassade.

I 1940 meldte han seg som frivillig på norsk side i krigen mot tyskerne i tropp 7 under infanteriregiment nr 6. Troppen ble oppløst på Tonsåsen ved Fagernes. Hannes unngikk å bli tatt, men gikk så i frykt for at tyskerne skulle oppdage hva han hadde vært med på. Han fikk så råd av en innflytelsesrik tysk venn om at han måtte melde seg på den tyske ambassaden. Han fikk ukentlig meldeplikt på Victoria Terrasse. I 1942 ble han sendt til Tyskland for å bli soldat, og ble stasjonert på Østfronten ved Krim. Han overlevde krigen og mot slutten endte han som krigsfange i en amerikansk leir i Andernach.

Et år etter krigen ønsket en av hans medsoldater i infanteriregiment 6, Haakon Dahl, at han skulle få deltakermedalje Post Mortem. Dahl trodde at Hannes var død på dette tidspunktet, og søkte på hans vegne. Søknaden ble avslått fordi Hannes var tysk statsborger. Dahl synes dette var svært urimelig, og endte opp med å gi fra seg sin egen medalje flere år etter. Denne medaljen er nå i Derlick-familiens eie.

Etter krigen var han først bosatt i Sverige, men i 1954 flyttet han til Tyskland der han blant annet arbeidet som kunstpedagog, sport- og ridelærer, før han kom tilbake til Norge i 1970. Han var mest kjent som billedhugger, maler og grafiker. Hannes Derlick døde i 1990 og ligger begravet i Enebakk.

Han er kjøpt inn av forskjellige offentlige etater, blant annet Nasjonalmuseet i Norge som har kjøpt tre bilder.

Utdannelse rediger

Kunstakademiet i Berlin under prof. von Gozen antagelig i slutten av 1920-årene; senere elev av Betzy Gude Schirmer, Oslo.

Stipender, reiser og utenlandsopphold rediger

  • Berlin bys stip. 1928.

Utstillinger rediger

Kollektivutstillinger
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1936
  • Statens årlige Kunstutstilling, Oslo, 1938
  • Detroit, 1932 (sammen med Edvard Munch )
Separatutstillinger
  • Galleri Norske Grafikere
  • Gall. Leikny, Oslo, 1967
  • Det Gamle Herredshuset i Kirkebygda 2006
  • Galleri Knatten 2006
  • Galleri Vanntårnet, Nesodden 2007

Litteratur rediger

  • Kunst og Kultur, 1941, s. 74 (ill.)
  • Kunst og Kultur, 1968, s. 34
  • Dagbladet, 7. november 1967
  • Aftenposten, 9. november 1967
  • Arbeiderbladet, 10. november 1967

Referanser rediger

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Hannes_Derlick, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 910a93d2-4ab6-4c83-8feb-0222d125d774, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ torgrim-flaten.no[Hentet fra Wikidata]