Handelsbedrifter er bedrifter som utfører forskjellige funksjoner i vareflyten mellom produsenter og brukere av varer. Forskjellige konstellasjoner av praktiske betingelser gjør bransjen til en sammensatt gruppe bedrifter med tildels sammenfallende interesser, men i stor grad også konkurrerende interesser. Enkelt kan handelsbedrifter kategoriseres som engrosbedrifter (eller importører) og detaljhandelsbedrifter (butikker) hvor det første leddet kjøper varer fra en eller flere produsenter og leverer store kvanta til sluttleverandører som betjener markedet med sisteleddsekspedisjon.

Det siste omsetningsleddet for varer er vanligvis en butikk.
Et lite fraktfartøy til kystfrakt. Varer fraktes både internasjonalt og nasjonalt med forskjellige transportformer.

Selv om bedriftstyper i varehandelen kan kategoriseres enkelt etter funksjonen som handelsbedrift er mengden av praktiske driftsbetingelser så stor at bransjen spenner fra det enkle og lett oversiktlige til det praktisk og juridisk mer kompliserte. Bedrifter omtaler seg på forskjellig måte avhengig av en konkret konstellasjon, som importør, grossist, detaljist, handelsagent, handelsmann, agenturhandler, distriktsforhandler og ved bruk av lignende ord. Alle disse ordene dekker næringsvirksomhet basert på handel. Nye termer oppstår fra tid til annen, som franchising og forretningskjeder, det siste et ikke helt entydig fenomen. Sluttkundene kan være bedrifter, konsumenter eller det offentlige.

Historisk har varehandelen skjedd i et større antall bedrifter enn i dag, spesielt i mindre butikker og spesialforretninger. Utviklingen i transportsektoren, databasert informasjonsbehandling og markedsføring gir radikalt nye praktiske betingelser for bransjene, og de gamle handelsskolene har i dag en annen rolle enn tidligere. Varehandelens omfattende rutiner for ordrebehandling og regnskap utføres i dag nesten utelukkende med regnskapsprogrammer.

Ordet handelsbedrift brukes om bedrifter som driver med varehandel. Varehandelen er industriens avtakere av produserte produkter som distribueres og selges. Oftest går industriprodukter (ferdigvarer) gjennom to omsetningsledd etter produksjonen, engroshandel og detaljhandel, fordi det er mest rasjonelt. Dette mønsteret er også avhengig av produkttypen som produseres, og omsetningen skjer annerledes når det er mer hensiktsmessig.

En handelsbedrift kjøper, lagrer og selger varer. Måten salget skjer på er avhengig av bedriftens produkter. Primært skjer salg ved bruk av geografisk plassering av bedriften, reklametiltak og ekspedisjon. Engrosbedrifter og importører ekspederer primært til andre handelsbedrifter, mens detaljister, distriktsforhandlere og agenter betjener sluttbrukeren med sisteleddsomsetning.

Engroshandelsbedrifter har primært en funksjon som kjøper av store varekvanta fra produsenter og leverandør av mindre kvanta til et større antall detaljister. Ordet brukes også om detaljhandelsbedrifter når disse utfører ekspedisjonsfunksjoner som ligner engroshandel, som kredittsalg, transportekspedisjon, produktrådgivning og personlig salgsarbeid overfor bedrifts- og institusjonsmarkeder.

Detaljhandel er forskjellige former for salg og sisteleddsekspedisjon til forbrukere og brukere. Butikk er den mest vanlige formen for detaljhandel. Disse ordene har forskjellige nyanserte betydninger avhengig av en stituasjon.