Halokarboner

Halokarboner er kjemiske forbindelser der ett eller flere karbonatomer er bundet ved kovalent binding til ett eller flere halogenatomer – fluor, klor, brom eller jod.

Mange polymerer og andre syntetiske organiske forbindelser, samt noen få naturlige, inneholder halogenatomer; disse kalles halogenerte forbindelser.

Blant halokarbonene er klorfluorkarboner (KFK-er) og hydroklorfluorkarboner (HKFK-er) kjent både som betydelige drivhusgasser og fordi de bryter ned ozonlaget. Halokarbonene er – etter karbondioksid og metan – den tredje viktigste drivhusgassen, og beregnes i IPCCs fjerde hovedrapport å ha bidratt med et strålingspådriv på 0,32 W/m² pr. 2005. Som gruppe bidrar halokarbonene med ca. 12% av det totale strålingspådrivet fra drivhusgasser.

Utslipp av disse gassene har minket på grunn av utfasingen under Montrealprotokollen, og konsentrasjonene til KFK-11 og KFK113 minker nå på grunn av naturlige fjerningsmekanismer.