Hakadals verk

(Omdirigert fra «Hakadals Verk»)

Hakadals Verk er et tidligere jernverk i Hakadal i Nittedal kommune. Det kan ha vært Norges eldste jernverk; trolig lå det et jernverk på stedet så tidlig som på 1400-tallet.[1]

Hakadal verk
Hakadals verk i 2012.
Foto: Erlend Bjørtvedt
LandNorges flagg Norge
Kart
Hakadal verk
60°07′15″N 10°49′22″Ø

Verket ligger ved Hakadalselva, nordvest for Hakadal kirke. Det het opprinnelig Hadelands jernverk, og ble startet omkring 1550. Jernverket fikk i starten malm fra nærområdet, denne malmen ble brutt ut fra åsene i Hakadal og Gjerdrum. Frem til den ble nedlagt i 1814 var Dalsgruva i Gjerdrum verkets viktigste gruve i lokalområdet.[1] Det ble også hentet malm fra Grua på Hadeland. Etter en tid begynte man å hente malm fra Sørlandet med skip til Vækerø. Derfra ble malmen transportert med hest og vogn via Maridalen og Nordmarka.[1] Senere kom det i familien Robsahms eie. I 1798 kjøpte Bernt Anker verket, i 1820 gikk det over til Peder Anker, og ved dennes død tilfalt det svigersønnen grev Herman Wedel-Jarlsberg.

Verket ble nedlagt i 1869. Fremdeles finnes det dype søkk i skogbunnen (kølabånn) i fire mils omkrets etter kullmilebrenningen som bøndene måtte stå for.

I nyere tid (1996) er det få spor igjen av selv jernverksdriften, men hovedbygningen fra 1700-tallet står fortsatt tilnærmet intakt. Også verkets arbeiderboliger finnes fortsatt, og på Nes gård står skolebygningen som ble bygget for arbeidernes barn på 1840-tallet. Dette var den første faste skolen i bygda.[1]

Henrik Wergeland

rediger

Etter sin Hadelandsreise ønsket Henrik Wergeland å overnatte på Hakadals verk, men ble avvist av den svenske forvalter Widerberg, som i Hassel-Nødder kalles Gästström. Wergeland ble først vist inn, men da forvalteren fikk vite hvem han var, måtte han forlate huset.

rediger

Det forekommer flere navneformer for Hakadals verk, slik at det er vanskelig å fastslå ett riktig navn. Dels skrives det som Hakadal verk, en form som har økende oppslutning bl.a. i lokalmiljøet; dels forekommer begge disse variantene med stor V i Verk. Vi har valgt å bruke den navneformen som er anbefalt av Statens kartverk som normerende myndighet.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Ewart, Roderick (1996). Akershus: veiviser til kulturminner og severdigheter. Oslo: Cappelen. s. 48. ISBN 8202154944. 
  2. ^ Kartverket, anbefalt skrivemåte [1]

Eksterne lenker

rediger