Høyfjellshotell
Et høyfjellshotell eller turisthotell er et hotell eller annet kommersielt gjestehus som ligger på høyfjellet. Høyfjellshotellene har tradisjonelt rettet seg mot fjell- og skiturister, og mange hoteller stengte dørene i vår- og sommersesongen. De siste par tiårene har imidlertid mange høyfjellshotell utvidet sesongen og kundegrunnlaget ved å satse på luksussegmenter som velvære, spa, mat- og kulturopplevelser.[1] Tradisjonelt har mange høyfjellshoteller et større fellesområde, gjerne en stor peisestue, der gjestene samles for å slappe av og sosialisere etter turer og middag. Mange høyfjellshoteller er gjerne bygget av tre, og inventaret preges ofte av treverk og trepaneler.
Bakgrunn rediger
Begrepet høyfjellshotell er en overveiende skandinavisk betegnelse (svensk: högfjällshotell). Det finnes ikke et eget navn for høyfjellshotell på engelsk, det nærmeste er mountain lodge, selv om dette ofte dreier seg om en turisthytte. Andre navn kan være winter hotel eller ski resort.
I Norge rediger
Høyfjellshotellene ble populære i Norge i siste halvdel av 1800-tallet, da byfolk ville bort fra den forurensede byluften og heller nyte vakker natur og frisk fjelluft. Meningen var at hotellene skulle virke helsebringende og helende for slitne byfolk.[2] Gjennom hotelloven av 1935 ble navnene høyfjellshotell og turisthotell beskyttede benevnelser som bare kunne brukes av hoteller som oppfylte særlige krav til utstyr og drift. Målet var å høyne kvaliteten, særlig for utenlandske turister som hadde visse standardforventninger til steder som omtalte seg som «hotell».[3] Blant annet måtte et høyfjellshotell ha minst 30 rom, resepsjonsdrift og et spiseområde der alle måltider kan serves.[3] Kravene var også knyttet opp mot skjenkebevilling, som frem til 1983 ble innvilget av Sosial- og helsedepartementet. Siden 1983 er det den enkelte kommune som innvilger skjenkebevilling til en overnattingsplass.[4][5] I 1998 ble hotelloven opphevet, og skjenkedelen ble i stedet omfattet av serveringsloven.[6] Det foreligger ikke lenger noen formelle, juridiske krav til å bruke begrepet høyfjellshotell.[7]
Det er heller ingen krav om at et høyfjellshotell må ligge på høyfjellet, så lenge det retter seg mot ski- og fjellturisme. Definisjonen av høyfjell varierer også fra kilde til kilde. Ordbøkene definerer høyfjellet som alt over tregrensen, mens Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) definerer høyfjellet som alt over 1500 meter over havet.[8] Mange hoteller ligger gjerne nær store skianlegg og skiløypenett.
Høyfjellshoteller i kunsten rediger
I den populære norske spillefilmen Fjols til fjells, som hadde premiere i 1957, var handlingen lagt til det fiktive høyfjellshotellet «Hurumhei hotell». I 2020 hadde en ny film med tittelen Fjols til fjells premiere; den var inspirert av filmkomedien fra 1957, men utformet som en oppfølger til den opprinnelige filmen.
Handlingen i filmen Ondskapens hotell er lagt til det vinterstengte høyfjellshotellet «Overlook Hotel».
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Mol, Torild; Reiselyst, og Mari Bareksten / Magasinet (11. januar 2017). «Her er Norges seks beste fjellspa». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 28. oktober 2019.
- ^ «Tuddal | Om oss» (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2019. Besøkt 28. oktober 2019.
- ^ a b Hotelloven. Oslo: Tanum-Norli. 1984. s. 10, 14, 61–62, 80. ISBN 8251819326.
- ^ «Lov om overnattings- og serveringssteder (hotelloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 28. oktober 2019.
- ^ «turisthotell». Store norske leksikon (norsk). 8. oktober 2015. Besøkt 28. oktober 2019.
- ^ «Serveringsloven». www.nhoreiseliv.no (norsk). Besøkt 28. oktober 2019.
- ^ «Innstilling fra næringskomiteen om lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven).». Stortinget (norsk). 29. mai 1997. Besøkt 28. oktober 2019.
- ^ «Hva er "høyfjell"?». Fjellforum. Besøkt 28. oktober 2019.