Hélène Grimaud

Hélène Grimaud
Født	7. nov. 1969 (54 år); Aix-en-Provence
Beskjeftigelse	Pianist, musiker, skribent
Utdannet ved	Conservatoire de Paris; Conservatoire à rayonnement régional de Marseille
Nasjonalitet	Frankrike
Utmerkelser	7 oppføringer Ridder av Den nasjonale fortjenstorden; Steiger Award; Ridder av Æreslegionen; Ridder av Ordre des Arts et des Lettres; Offiser av Ordre des Arts et des Lettres; Echo Klassik Award - Instrumentalist of the Year (2005); Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2022)
	Musikalsk karriere
Sjanger	Klassisk musikk
Instrument	Piano
Aktive år	1985 -
Plateselskap	Denon, Erato, Teldec, Deutsche Grammophon, Philips, ACA Digital Recording, Inc
Nettsted	www.helenegrimaud.com
IMDb	IMDb
	Notable instrument(er)
	piano
	Hélène Grimaud på Commons

Hélène Grimaud (født 7. november 1969) er en fransk klassisk pianist. Hun fikk sin første utdannelse i hjembyen, men ble opptatt ved konservatoriet i Paris som 13-åring i 1982 og studerte med Jacques Rouvier. 16 år gammel vant hun førstepris for sin klavertolkning av Sergei Rachmaninoffs 2. pianosonate, og i 1987 holdt hun sin debutkonsert.

Biografi rediger

I 1991 var Grimaud 21 år, og hun flyttet til Tallahassee, Florida for å bo sammen med en venn som studerte fagott på Florida State University. I 1997 bosatte hun seg i Westchester County, nord for New York City. For tiden bor hun i Sveits. Hun er også lidenskapelig opptatt av ulver. Tiden hennes går med til musikkarriere og ulvestudier på Wolf Conservation Center, som hun har vært med på å opprette sammen med fotografen J. Henry Fair.^[10]

Diskografi rediger

1986 : Rachmaninov, Sonate pour piano n°2 et Études-Tableaux (Denon)
1987 : Frédéric Chopin, Ballade n°1 ; Franz Liszt, Après une lecture de Dante ; Robert Schumann, Sonate pour piano (Denon)
1989 : Robert Schumann, Kreisleriana ; Johannes Brahms, Sonate pour piano n°2 (Denon)
1992 : Johannes Brahms, Sonate pour piano n°3 et 6 pièces pour piano (Denon)
1993 : Rachmaninov, Concerto pour piano n°2 ; Maurice Ravel, Concerto pour piano (Denon)
1995 : Robert Schumann, Concerto pour piano ; Richard Strauss, Burleske, avec le Cleveland Orchestra, sous la direction de David Zinman (Erato/Warner)
1996 : Johannes Brahms, Pièces pour piano op. 116-119 (Erato/Warner)
1997 : George Gershwin, Maurice Ravel, Concertos pour piano, avec le Cleveland Orchestra, sous la direction de David Zinman (Erato/Warner)
1998 : Johannes Brahms, Concerto pour piano n°1, avec la Staatskapelle de Berlin, sous la direction de Kurt Sanderling (Erato/Warner)
1999 : Ludwig van Beethoven, Concerto pour piano n°4, sous la direction de Kurt Masur ; Sonates pour piano n°30, op. 109 et n°31, op. 110 (Teldec)
2001 : Rachmaninov, Concerto pour piano n°2, sous la direction de Vladimir Ashkenazy ; Variations sur un thème de Corelli (Teldec)
2003 : Credo, Œuvres de John Corigliano, Ludwig van Beethoven, Arvo Pärt, Johann Sebastian Bach, sous la direction d'Esa-Pekka Salonen (DG)
2005 : Frédéric Chopin, Sonate pour piano n°2 ; Rachmaninov, Sonate pour piano n°2 (DG)
2005 : Béla Bartók, Concerto pour piano n°3, sous la direction de Pierre Boulez (DG)
2005 : Réflexion, Œuvres de Robert Schumann, Clara Schumann et Johannes Brahms, avec Truls Mørk et Anne Sofie von Otter (DG)
2007 : Ludwig van Beethoven, Concerto pour piano n°5 « l'Empereur », sous la direction de Vladimir Jurowski ; Sonate pour piano n°28, op. 101 (DG)
2008 : Johann Sebastian Bach, Extraits du Clavier bien tempéré ; Concerto pour piano n°1 en ré mineur, dirigé du piano avec la Deutsche Kammerphilharmonie de Brême ; transcriptions par Busoni, Liszt et Rachmaninov (DG)
2010 : Résonances, Œuvres de Wolfgang Amadeus Mozart, Franz Liszt, Alban Berg et Béla Bartók (DG)
2011 : Wolfgang Amadeus Mozart, Concertos pour piano n°19 et n°23 (DG)
2012 : Duo, Œuvres de Robert Schumann, Johannes Brahms, Claude Debussy, Dmitri Chostakovitch, avec Sol Gabetta (DG)
2013 : Robert Schumann, Dichterliebe et Fantasiestücke, avec Jan Vogler, (Sony)
2013 : Johannes Brahms, Concertos pour piano n°1 et 2, orchestre symphonique de la radio bavaroise (concerto n°1), orchestre philharmonique de Vienne (concerto n°2), sous la direction Andris Nelsons, (DG)

Bibliografi rediger

Variations sauvages (2003, published in English as Wild Harmonies)
Leçons particulières (2005)
Retour à Salem (2013)
D.T. Max, "Her way: A pianist of strong opinions", New Yorker 87/35 (7 November 2011), 58-65.

Referanser rediger

^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 42826^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, oppført som Helene Grimaud, Munzinger IBA 00000025240, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GeneaStar, GeneaStar person-ID grimaudh^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 129856134, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.francemusique.fr, besøkt 18. februar 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Who's Who in France^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Radio France person ID helene-grimaud^{[Hentet fra Wikidata]}
^ NOR MICA2211342A^{[Hentet fra Wikidata]}
^ James R. Oestreich, "A Pianist Harmonizes With Wolves". New York Times, 5 November 2006.

Eksterne lenker rediger

(en) Offisielt nettsted
(en) Hélène Grimaud – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hélène Grimaud på Internet Movie Database
(en) Hélène Grimaud på Apple Music
(en) Hélène Grimaud på Discogs
(en) Hélène Grimaud på MusicBrainz
(en) Hélène Grimaud på Spotify
(en) Hélène Grimaud på Songkick
(en) Hélène Grimaud på AllMusic
(en) Hélène Grimaud på Twitter
(en) Hélène Grimaud på Facebook
(en) Hélène Grimaud på Instagram
(mul) Hélène Grimaud på YouTube
(en) James R. Oestreich, "Recording as a Road to Recovery", New York Times, 27 January 2011
(en) New Yorker Profile by D. T. Max: "Her Way, A pianist of strong opinions", 7 November 2011
(en) Daniel J. Wakin, "Titans Clash Over a Mere Cadenza", New York Times, 30 October 2011

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-1] Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0e5b1c06cf690766d2ed72ce9ba8f5bfb91ad04d-2] Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 42826^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3325d786e219dc9af2d5587da335968bc992ca8c-3] Munzinger Personen, oppført som Helene Grimaud, Munzinger IBA 00000025240, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c8fa787dedbf57e3e0034da4d41332b935be3bc5-4] GeneaStar, GeneaStar person-ID grimaudh^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-adf0cb7c79f69efce1a546208eab148916ee4b32-5] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 129856134, besøkt 14. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b43e6a73b47b8251e233ab6e2e1c9f3e82a25288-6] www.francemusique.fr, besøkt 18. februar 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0b7065f4d06a3e13fb20236bf7d9bd7b7f2e51a3-7] Who's Who in France^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-72143863cff3b970a4c00a98f6edb31f5ff76271-8] Radio France person ID helene-grimaud^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1dbfdd9451558c06e35f11ea441788adfd8f9d38-9] NOR MICA2211342A^{[Hentet fra Wikidata]}

[10] James R. Oestreich, "A Pianist Harmonizes With Wolves". New York Times, 5 November 2006.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

Hélène Grimaud

Født		7. nov. 1969^[1]^[2]^[3]^[4] (54 år) Aix-en-Provence^[5]^[6]^[7]
Beskjeftigelse		Pianist, musiker, skribent
Utdannet ved		Conservatoire de Paris Conservatoire à rayonnement régional de Marseille^[8]
Nasjonalitet		Frankrike
Utmerkelser		7 oppføringer Ridder av Den nasjonale fortjenstorden Steiger Award Ridder av Æreslegionen Ridder av Ordre des Arts et des Lettres Offiser av Ordre des Arts et des Lettres Echo Klassik Award - Instrumentalist of the Year (2005) Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2022)^[9]
Musikalsk karriere
Sjanger		Klassisk musikk
Instrument		Piano
Aktive år		1985 -
Plateselskap		Denon, Erato, Teldec, Deutsche Grammophon, Philips, ACA Digital Recording, Inc
Nettsted		www.helenegrimaud.com
IMDb		IMDb
Notable instrument(er)
piano
Hélène Grimaud på Commons