Håndklokke
En håndklokke er en klokke som ringes for hånd.
| Håndklokke | |||
|---|---|---|---|
| Hornbostel-Sachs klassifisering | 111.242.222 (Håndklokke sett) | ||
.jpg)
.jpg)
Klokkespilleren holder klokken i et håndtak tradisjonelt laget av lær, noen ganger av plast – og beveger armen slik at kolven treffer klokkelegemet fra innsiden. Enkeltklokker kan brukes som et signal for å fange folks oppmerksomhet eller tilkalle dem, mens håndklokker finnes i stemte sett på en eller flere oktaver til musisering.
Historie rediger
De første stemte håndklokker ble utviklet i England av brødrene Robert og William Cor i Aldbourne, Wiltshire, mellom 1696 og 1724.[1] Cor brødrene laget opprinnelig bjeller til hesteseletøy,[2] og begynte å lage stemte klokkene ut fra ulike grunntoner, som ble utstyrt med hengslede kolver som svingte kun i ett plan.[1] Et støperi i Loughborough, Leicestershire, fra det 14. århundre ble til John Taylor & Co klokkestøperi i 1784.
Opprinnelig ble stemte sett med håndklokker brukt av klokkeringere til å øve på vekselringing utenom klokketårn. Klokkeringere trengte å øve kompliserte algoritmer i vekselringing som lett kunne sette naboer sin tålmodighet på prøve, og med håndklokker fikk de et øvelsesinstrument. Det var også mer behagelig å øve innendørs i den lokale puben i stedet for oppe i et kaldt tårn på vinterstid.[3] Håndklokkesett til vekselringere hadde samme antall klokker som i tårnene – vanligvis seks inntil tolv klokker stemt i en diatonisk skala.[3]
De første håndklokkene ble innført til USA fra England av Margaret Shurcliff i 1902. Hun hadde et sett med 10 håndklokker som hun fikk i gave i London av Arthur Hughes, leder i Whitechapel Bell Foundry etter å ha fullført to separate to-og-en-halv-time lange vekselringende peals på en dag.[4]
Terminologi rediger
"Engelske håndklokker" viser til en bestemt type håndklokker, ikke til opprinnelseslandet. For eksempel er klokkene som brukes i amerikanske håndklokker nesten alltid engelske. De fleste håndklokkesett støpes i england. Det er to amerikanske klokkestøperi som lager engelske håndklokker: Malmark Bellcraftsmen og Schulmerich klokkestøperi, som begge holder til i Pennsylvania.[5]
Det er ett sett håndklokker i Danmark, ved Ann-Kirstine Christensen, to i Norge ved Laura-Marie Rueslåtten og ett i Finland ved Sinikka Hankonen.
Kjennetegn rediger
Kjennetegn på engelske håndklokker er deres kolver og evne til å produsere overtoner. Kolven i engelske håndklokker beveger seg i ett plan, i motsetning til en skoleklokke som svinger fritt i alle retninger. De har også en fjær som holder kolven bort fra klokkegodset etter anslag for å tillate frie vibrasjoner. Videre er skaftet på kolven stiv, slik at klokken kan holdes med munnen vendt oppover. Overtoner på en engelsk håndklokke er en 12. (en oktav og en perfekt kvint) over grunntonen, mens nederlandske håndklokker – for eksempel Petit & Fritsen – har overtone på en molloktav eller en stor decim (en oktav og en stor ters) over grunntonen.
Håndklokker veier mellom ca 200 g til over 8 kg hver.
Fremføring rediger
.jpg)
Et håndklokke ensemble spiller musikk med melodier og harmoni, i motsetning til de matematiske permutasjoner i vekselringing. Klokkene har vanligvis alle toner i den kromatiske skala innenfor settet. Et mindre sett kan være på to oktaver, G4–G -6 mens settene er ofte større opp til åtte-oktav sett (97 bjeller, C1–C -9). Klokkene er vanligvis lagt ut kromatisk på en bordplate med skumplast for å beskytte bronseoverflaten til klokkene, og hindre klokkene i å rulle når de legges ned. I motsetning til et orkester eller kor, hvor hver musiker er ansvarlig for en melodilinje, fungerer håndklokke ensemblet som ett instrument, der hver musiker er tildelt enkelttoner som spilles når disse dukker opp i notene.
Musikk rediger
Håndklokker benytter musikk arrangert spesielt for håndklokker på grunn av overtoner og etterklangen, og avhengig av utvalget klokker de har til rådighet.
Ringeteknikker rediger
For å slå an tonen, beveges klokken slik at kolven treffer innsiden av veggen. Vanligvis starter bevegelsen med munningen opp og klokken mot bryst eller skulder, så svinges håndklokken i en bue der kolven slår an og springer tilbake inni munningen. Vibrasjonene fortsetter å lage gradvis avtagende tone til det ebber ut, eller så kan vibrasjonene stanses ved å dempe klokken med en hånd eller mot kroppen eller en annen polstring.
Håndklokkespillere har utviklet nye spilleteknikker. Donald Allured, grunnlegger og direktør i Westminster Håndklokkeensemble, blir kreditert for nye lydeffekter som anslag mens klokken ligger på bordet. Han er også kreditert for å fremme presis demping av lyden ved å sette klokken mot polstring for bedre musikalske effekter. Klokkene kan også slås med hammer eller vibrere med bue og settes i vibrasjon,
Klokketeknikker rediger
Grunnteknikken er en håndklokke i hver hånd som må legges ned og byttes underveis i musikkstykket. Det er utviklet spilleteknikker for to, tre eller fire-i-hånd ringing. Det er også mange teknikker som endrer lyden på klokken etter anslag. Retningen på munningen og en elliptisk bevegelse gir en slags dopplereffekt for hvert anslag.
Håndklokketre rediger
Håndklokker har håndtak som kan sammenflettes i hverandre, slik at flere klokker kan spilles med hammere. Dette teknikken ble oppfunnet av Louise Frier på 1980-tallet. Det ble videre utviklet av Barbara Brocker som utviklet et standardisert klokkeoppsett. Det brukes av mange solister..[6][7][8][9]
Referanser rediger
- ^ a b Markey, Willard H. (May–June 1997), «More History?: From Hame Boxes to Handbells», Overtones 43 (3): 36–37
- ^ A hame box is a device that attaches to the top of a horse collar and contains several bells that ring when the horse moves. For more information about the Cor brothers and a picture of a hame box, see A Brief History of The Aldbourne Bell Foundries Arkivert 25. august 2009 hos Wayback Machine..
- ^ a b Theile, Ron. «The History of Handbell Ringing». Arkivert fra originalen 4. august 2009. Besøkt 13. august 2009.
- ^ Bullen, Nigel (March–April 1998), «Researching the History of Handbells: In the Beginning», Overtones 44 (2): 37–38
- ^ «The Great Handbell War». NPR.org (engelsk). Besøkt 25. desember 2017.
- ^ The American Guild of English Handbell Ringers, Handbell and Handchime Notation. AGEHR 2010
- ^ Tipton, Nancy (6. september 2011). «proper term». Besøkt 7. september 2011.
- ^ «The Founder». Belltrees and More, Inc. Arkivert fra originalen 11. september 2011. Besøkt 7. september 2011.
- ^ «Barbara Brocker Bio». choraegus. Arkivert fra originalen 5. mai 2014. Besøkt 3. mai 2014.