Gusti Steiner

tysk sosialarbeider, aktivist og grunnlegger av rettighetsbevegelse for funksjonshemmede

Gusti Steiner (1938–2004) var en tysk sosialarbeider, og blant av grunnleggerne av den vesttyske bevegelsen for fremme av funksjonshemmedes rettigheter. Steiner satt selv i rullestol på grunn av en muskelsvinnsykdom. Han drev opplysningsvirksomhet og skapte oppmerksomhet i pressen for de funksjonshemmedes situasjon både i det politiske liv og i samfunnet ellers.[2]

Gusti Steiner
Født1938[1]Rediger på Wikidata
Død12. juni 2004Rediger på Wikidata
Dortmund
BeskjeftigelseSosionom Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland

Steiner ble bundet til rullestolen allerede som elleveåring som følge av sitt muskelsvinn. Vanskelighetene med å finne en terskelfri leilighet i Frankfurt am Main, og å kunne nyttiggjøre seg offentlig transport, gjorde ham politisk bevisst. Sammen med journalisten Ernst Klee holdt han kurs på folkehøyskolen i Frankfurt, for å gjøre de funksjonsfriske oppmerksom på de problemene han selv og andre funksjonshemmede møtte.[2]

Han organisert aksjoner som å blokkere gater i Frankfurt sentrum, utdele den gyldne krykke og opprette et minnesmerke i form av en rullestolrampe for en offentlig bygning. Han ble særlig kjent for aksjonen da de blokkerte talerstolen i Westfalenhalle i Dortmund, før president Karl Carstens tale på den internasjonale dag for funksjonshemmede. Han krevde en særskilt resolusjon for å stoppe skinn-integrasjon, umyndiggjøring og mishandling av funksjonshemmede. Steiner hentet inspirasjon fra den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen til sin kamp for de funksjonshemmede.[2]

Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte regner Steiner som en av pionerene («100 Köpfe») i dannelsen av demokratiet i Tyskland de siste 200 årene.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124475582, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «Gusti Steiner». demokratie-geschichte.de (engelsk). Besøkt 3. januar 2022. 
  3. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.